Det vakte stor entusiasme i næringslivet og miljøbevegelsen da regjeringen i 2023 fikk flertall for et ambisiøst solkraftmål. Innen 2030 skulle solkraftproduksjonen mangedobles fra 0,4 til 8 terawatt-time (TWh) i året.
Sammen med målet om 10 TWh strømsparing fra bygg innen 2030, er solkraftmålet en viktig del av regjeringens strategi for å sikre nok kraft i framtida.
Ikke i rute
Den krafta kan vi måtte klare oss uten, viser en analyse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) publisert i april.
«Med dagens virkemiddelbruk ligger vi ikke an til å nå målet om 10 TWh strømsparing i bygg innen 2030. Ifølge prognosene våre vil vi i 2030 være omtrent 6 TWh unna målet», skriver NVE på sine nettsider om analysen «Kraftsituasjonen 2025».
NVE skriver også at regjeringens ambisjon om 8 TWh solkraftproduksjon innen 2030 ryker: «Anslaget vårt er at vi vil ligge omtrent 6 TWh unna det nivået,» står det i samme sak.
Krever handling
– Dette går altfor sakte, sier Trine Kopstad Berentsen, som leder NHO-organisasjonen Fornybar Norge sin satsing på solenergi og energisystemer.
På de 22 månedene siden solkraftmålet ble vedtatt er mindre enn 0,2 TWh ny solkraft i produksjon. For å være i rute til å nå 2030-målet skulle det vært ti ganger så mye ny solkraft i denne perioden, anslår Fornybar Norge.
– Vi trenger ekstraordinær politisk handling for å følge opp Stortingets vedtak, sier Berentsen.
Fornybar Norge foreslår nå en fempunkts tiltakspakke de vil ha inn i revidert nasjonalbudsjett som regjeringen skal legge fram 15. mai:
- 30 millioner til kartlegging av grå arealer (allerede utbygde og forstyrrede områder hvor det kan bygges med ingen eller minimale naturinngrep).
- En utvidelse av den nasjonale kompetansetjenesten for vindkraft til også å gjelde solkraft.
- 50 millioner til kommuner som lager energiplaner.
- En prøveordning med auksjonsbasert støtte på 200 millioner for solkraft på grå arealer.
- 30 millioner i støtte til transportetatene for å planlegge energiproduksjon langs vei og bane.
Utålmodige
Naturvernforbundet mener regjeringen ikke har levert konkrete virkemidler som kan sette fart på solkraft og energieffektivisering.
– Vi har mast om dette i årevis. Det er pinlig at det fortsatt ikke finnes en tydelig kartlegging over hvilke grå arealer som kan brukes til solkraft, sier leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen. Han fortsetter:
– Vi må ha klar beskjed om hva som bør prioriteres.
Han mener det ikke vil være sjans til å nå målet om ikke regjeringen gir en tydelig marsjordre, gjennom virkemidler og støtteordninger, om at det skal satses stort på solkraft på hustak og grå arealer.
Må intensivere
Statssekretær i Energidepartementet Elisabeth Sæther mener regjeringen har gjort mye. Hun er likevel klar på at innsatsen må intensiveres for å komme i mål.
«Derfor har vi doblet støtta sammenliknet med siste fire år under Høyre-regjeringen til energieffektivisering gjennom Enova og Husbanken. Vi forenkler konsesjonsprosessen ved å heve grensa for solanlegg til 10 MW og styrker lokale insentiver slik at kommunene kan behandle flere prosjekter raskere. På den måten sikrer vi framdrift mot både 10 TWh spart strøm og 8 TWh ny solkraft innen 2030», skriver hun på e-post.
