Siden onsdag har både droner og anklager flydd fram og tilbake mellom India og Pakistan. Natt til fredag ble fem sivile drept i angrep på tvers av grensa i Kashmir, ifølge nyhetsbyrået AP – fire på den pakistanske sida og én på den indiske.
Indias militære hevder at Pakistan har angrepet militærbaser i Kashmir og delstaten Punjab. Pakistan sier de kun har svart på indiske angrep og hevder India sendte angrepsdroner til Pakistan torsdag.
Observatører mener konflikten mellom de to atommaktene er den verste på to tiår, og mange frykter risikoen for atomkrig.
Det er likevel befolkningen i Kashmir som blir hardest rammet når stormaktene flekker tenner, påpeker Nitasha Kaul, professor ved Universitetet i Westminster i Storbritannia.
Kaul, som har forsket mye på Kashmir, mener kashmirernes situasjon ofte drukner i rivaliseringen mellom India og Pakistan.
– De er de hardest rammede, og de er heller ikke ansvarlige for noe av dette. For folk på begge sider av kontrollinja er dette en form for kollektiv avstraffelse, sier hun.
Et kjent løp
Konflikten blusset opp 22. april da 26 turister ble drept i den indiskkontrollerte delen av Kashmir. India mener angrepet ble styrt fra Pakistan, noe pakistanske myndigheter avviser.
Minst 48 mennesker er så langt meldt drept – 32 av dem i Pakistan – etter at India onsdag skjøt raketter mot det de kalte «terroristleirer» i Pakistan og pakistanskkontrollerte Kashmir.
I tillegg til sivile tap er mange fordrevet fra sine hjem og bygninger er rasert.
– Folk føler på frykt, engstelse og hjelpeløshet, siden det meste av oppmerksomheten går til hva India og Pakistan sier og gjør, og ikke til hva menneskene i regionen opplever, forteller Kaul.
Det er ikke første gang befolkningen i Kashmir har måttet betale prisen for konflikten i regionen. Eskaleringen følger ofte et kjent spor, forklarer Kaul, med enn syklus av gjengjeldelsesangrep mellom landene.
Kaul mener likevel den politiske utviklingen i India de siste årene gjør situasjonen ekstra betent. Under statsminister Narendra Modi og hans parti BJP har landet blitt mer autoritært, og hindunasjonalistisk ideologi får stadig større innflytelse. Ifølge Kaul har dette påvirket hvordan India har reagert på terrorangrepet.
– Siden denne regjeringen har framstilt seg selv som sterk og hypernasjonalistisk, forventer tilhengerne at de skal opptre på en måte som sender et tydelig signal til Pakistan, sier hun.
Muslimer som syndebukk
Den hindunasjonalistiske utviklingen i India har ført til at muslimer er blitt gjort til syndebukker etter terrorangrepet mot indiske turister i april. Ifølge The New York Times har indiske myndigheter arrestert tusenvis av muslimer og revet hjem både i og utenfor Kashmir. Kashmirere har også meldt om trakassering og vold i flere indiske delstater, og høyrenasjonalistiske grupper har filmet seg selv mens de angriper kashmiriske gateselgere og truer med vold hvis de ikke forlater landet.
I delstaten Uttar Pradesh ble en muslimsk restaurantansatt skutt og drept 23. april, ifølge New York Times. Angriperne, som erklærte at de tilhørte en hinduistisk gruppe, publiserte en video der de hevdet de hevnet de 26 drepte i terrorangrepet.
«Folk føler på frykt, engstelse og hjelpeløshet.»
— Nitasha Kaul, professor
Kaul følger utviklingen med stor bekymring.
– Det er en voksende høyreekstrem hindunasjonalistisk stemning som ikke bare retter seg mot terrorhandlinger eller islamistiske grupper, men som framstiller muslimer som selve problemet, sier hun.
Kaul påpeker at dette legger et ytterligere press på muslimer i India for å framstå som ekstra patriotiske borgere for å unngå å bli mistenkeliggjort. Det er likevel muslimene i Kashmir-regionen som blir hardest rammet, understreker hun: De bærer nemlig den doble byrden av å være både kashmirere og muslimer.
– De har også en lang historie med stadig mindre autonomi og rettigheter, sier Kaul.
Mange er også avhengige av turismen som levebrød og blir hardt rammet av angrep som dette, påpeker Kaul.
Etter terrorangrepet var muslimske kashmirere raske med å fordømme drapene på sivile. En av de drepte var og en muslimsk mann fra Kashmir som forsøkte å hindre angriperne i å drepe turistene, ifølge Al Jazeera.
Uklart ansvar
Hvem som faktisk sto bak terrorangrepet 22. april, er fortsatt uklart. Den væpnede gruppa The Resistance Front (TRF) tok først på seg ansvaret, men trakk det tilbake seinere. Indiske myndigheter hevder TRF er en avlegger av terrorgruppa Lashkar-e-Taiba, som har base i Pakistan, og mener angrepet ble støttet derfra. Pakistan avviser dette og krever en uavhengig gransking.
Kaul påpeker at Pakistan historisk har støttet militante grupper i Kashmir, noe som har bidratt til at konflikten er fastlåst. Samtidig mener at heller ikke India kan fraskrive seg ansvaret. Angrepet skjedde tross alt i et populært turistmål – og et av verdens mest militariserte områder.
– Sikkerhets- og etterretningsapparatet burde sørget for at noe slikt ikke kunne skje, sier hun.
Professoren mener India har brukt mye ressurser på å selge Kashmir som turistmål – men altfor lite på å løse de grunnleggende sikkerhetsproblemene i regionen.
Å stille spørsmål ved Indias rolle er imidlertid betent.
– Myndighetenes retorikk tilsier at hvis du gjør det, hjelper du Pakistan – noe som overhodet ikke er tilfellet.
Med Kashmir-konflikten tilbake på agendaen mener Kaul det er på tide å legge en seriøs innsats i å løse den. Hun har et par forslag hun mener må med for at en fredsprosess skal lykkes:
– Først trenger vi oppriktige og troverdige aktører som faktisk er interessert i å skape varig fred og som ikke har egne interesser og fordeler av konflikt.
Men det viktigste, etter Kauls mening, er å snakke om fred i Kashmir også når granatene ikke faller.
– Hvis vi bare tar hensyn til volden når den eskalerer, setter vi feil insentiver. Konflikten er ikke over bare fordi folk slutter å dø.
