DebattMetoo

Ingen kvinner?

Eli Aaby (Kvinnefronten)

Artig at Klassekampen, i dekninga av Jørn Eggums inhabilitet i Fellesforbundets behandling av konflikter i avdeling 10 og eventuelle konsekvenser for valget av ny leder i LO, ikke finner en eneste kvinnelig tillitsvalgt til å kommentere saken. Husker dere hva #metoo handler om i redaksjonen?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Normannerne

Hvem eide Rollo?

Det er hyggelig at Truls Øhra vil gjøre normannerne til norske og keiser Fredrik 2. til nordmann i Klassekampen 23. april. Men historisk er det ikke spesielt velfundert, og jeg er helt på linje med Leiv Olsen i hans kritikk 25. april. Heller ikke Øhras gjengivelse av et utvalg normanniske krøniker fra Sør-Italia 28.

Hans Jacob Orning
Sv

Freds­par­tiet som vek unna

I løpet av de siste tre årene er SVs freds- og sikkerhetspolitikk endret på grunnleggende punkter. Russlands angrep på Ukraina førte til at SV forlot sin gamle linje med å motsette seg at Norge skulle gi våpenstøtte til land i krig, og sluttet seg til stadig økende krigsbevilgninger til Ukraina. Landsmøtet i 2023 vedtok (mot 92 stemmer) å stryke punktet om Norge ut av Nato. I 2024 inngikk SV i det store forsvarsforliket om å bruke 611 milliarder kroner mer på et fullt Nato-integrert forsvar de neste tolv årene. Til tross for at SVs ledelse i 2023 sa at kritikken av Nato var uforandret, har landsmøtet i 2025 strøket all kritikk av Nato, bortsett fra ett punkt (atomstrategien). SV framstår nå med en sikkerhetspolitikk som ligger tett opp til Arbeiderpartiet og de borgerlige partiene. Følgelig mangler Stortinget i dag en utenrikspolitisk opposisjon.

Medlemmer av SV
Biografi

Forståe­lige og uforståe­lige Hayek

Først vil jeg takke Viktor Stein for to gode spørsmål, som begge er helt sentrale i diskusjonen om Hayek; hans forhold til keynesianismen og hans engasjement i forhold til Chile. Jeg har viet en god del plass til disse temaene i min bok «Friedrich Hayek: Betingelsene for et liberalt samfunn». Hayeks diskusjon med Keynes var knyttet til hans verk «A Treatise on Money», som i det store og hele ble skrevet på 1920-tallet. Hayek kom imidlertid aldri med noen tilsvarende kritikk av Keynes’ «The General Theory» fra 1936. Derimot kritiserte han ved flere anledninger etter andre verdenskrig keynesianerne, og ideen om at man kunne oppnå varig full sysselsetting ved å stimulere etterspørselen i økonomien. I et senere intervju innrømmet Hayek imidlertid at han tok feil om det siste, i det tilfellet økonomien befinner seg i en dyp depresjon. Hayeks argument mot den såkalte underkonsumpsjonsteorien ble formulert allerede før krakket i 1929. Kort sagt mente han at økonomiske kriser oppstår på grunn av feilallokering av kapital, og at kunstig stimulans av økonomien snarere forverrer disse skjevhetene.

Hans Chr. Garmann Johnsen