DebattColombia

Fag­forenings­ledere blir drept i Colombia

KOSTBAR KAMP: Fagforeningslederen Jaime Gallego ble drept for sin kamp for gruvearbeideres rettigheter i Antioquia. Foto: El colombiano/privatKOSTBAR KAMP: Fagforeningslederen Jaime Gallego ble drept for sin kamp for gruvearbeideres rettigheter i Antioquia. Foto: El colombiano/privat

Allerede første dag da vi kom til i Antioquia, ble en fagforeningsleder drept. Jaime Gallego var en av få gjenværende som sto opp mot de multinasjonale gruveselskapene i Segovia, Antioquia. Selskaper som stjeler jord og utnytter arbeidere i regionen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Fagforeninger

Det orga­ni­serte arbeids­livet er demo­kra­tiets vern

Vi har mye å feire på 1. mai, men også mye å miste. I en tid med økt press på demokratiet er fagforeningene viktigere enn mange tror. Mange amerikanere som drømmer om nordiske velferdssamfunn, ser nostalgisk tilbake på 1950- og 60-tallets USA, da landet var preget av mindre økonomisk ulikhet, sterkere fellesskap og bredere tillit. Når de feirer 1. mai i USA i dag, gjør de det i skyggen av en utvikling som svekker både demokratiet og arbeidstakernes stilling. Hva gikk galt på veien fram til Trumps USA? Og hva må vi i Norge gjøre for å bevare tilliten og det organiserte arbeidslivet vårt? Robert Putnam, forfatter av klassikeren «Bowling Alone», forklarte hvordan sosiale fellesskap – fagforeninger, idrettslag og nabolagsforeninger – begynte å forvitre fra 1970-tallet og utover.

Eu

Hjelper medlemskap?

Må Norge være medlem for å samarbeide om problemene i Europa? EU har ikke løst disse siden vår avstemning i 1994. Uten å nevne demokrati, som Europabevegelsen har gjort før, annonserer de 29.4 for medlemskap. Men EUs demokratiske underskudd er der fortsatt. Nå for tiden ser vi hvor viktig og arbeidskrevende demokrati er når det kommer feil folk til makten.

Nato

Nei til førstebruk nå!

Natos førstebruk-doktrine åpner for at Nato vil være først ute med bruk av atomvåpen i en militær konflikt. En hovedbegrunnelse for denne strategien har vært å avskrekke et Russland med overlegen konvensjonell styrke fra et konvensjonelt angrep på et Nato-land på grunn av risikoen for et motangrep med bruk av atomvåpen. I dagens situasjon med et sterkt svekket Russland i Ukraina-konflikten, er denne begrunnelsen mildt sagt lite troverdig. Nato risikerer bortimot ingenting ved å forlate førstebruksdoktrinen og erstatte denne med en ensidig garanti om ikke å være først ute med å bruke atomvåpen. En slik ny Nato-doktrine som garanterer ikke-førstebruk av atomvåpen vil kunne ha vidtrekkende positive ringvirkninger i lavspenningens ånd. Det kan blant annet bidra til at Russland blir mer villig til å inngå nedrustningsavtaler. Et annet poeng kan være at president Trump kan få troen på at han som pådriver for en slik forandring vil styrke muligheten til å vinne Nobels fredspris, ikke minst hvis han også får til fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina.