IntervjuReportasje

Tutl og kjør

På Færøyene er det fellesskapet og egenarten som driver musikken videre og ut i verden.

KRISTIAN BLAK: Har vært sentral i å bygge opp færøysk musikk, fra syttitallet og fram til i dag. KRISTIAN BLAK: Har vært sentral i å bygge opp færøysk musikk, fra syttitallet og fram til i dag.

Vi er på Færøyene samtidig som Faroese Music Awards, færøyske Spellemann, der omtrent halvparten av de nominerte er utgitt på det færøyske plateselskapet Tutl. Blant resten av artistene har samtlige gitt ut musikk på Tutl på et tidligere tidspunkt. Og om man har ruslet rundt i den færøyske hovedstaden Tórshavn, har man kanskje lagt merke til gatehjørnet med den tynne, grønne logoen til plateselskapet – og platebutikken. Bak det beskjedne inngangspartiet til Tutl, som kun utgir og selger færøysk musikk, ligger det mye historie.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.