DebattKjønn

Kvinnekamp treng røyndom

Sonia Arisland, Kamilla Aslaksen, Kari Dahn, Kathrine Harstad, Wenche Margrete With og Cathrine Ude

I eit lesarinnlegg i Klassekampen 23. april vert ein ny høgsterettsdom frå Storbritannia omtalt som eit «knusande slag for transpersonars rettar», og definisjonen av kvinne vert framstilt som reduserande og kvinnefiendtleg. Dersom vi løftar blikket og ser på kva dommen faktisk seier – og kvifor kvinner har kjempa for denne dommen – blir biletet eit anna.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Sionisme

Jo, transfer var en sentral idé

Sven Røgeberg avviser i sin kommentar til Trude Strand den 22. april, at «ideen om ‘transfer’ preget Ben-Gurions politiske tenkning og virke». Sannheten er en annen. Palestinernes antall og høye fødselsrater var oppfattet som et av de største hindrene for etableringen av en jødisk stat. For sionistene fikk det å minimere den palestinske befolkningen høy prioritet. Peel-kommisjonen (1936), som hadde som hovedoppgave å fri Storbritannia fra dets (feilslåtte) mandatoppgave (1920–48), foreslo en deling av Palestina mellom jøder og palestina-arabere og dertil «transfer» av tusenvis av de araberne som ville befinne seg i de jødiske territoriene. Som Røgeberg skriver, ble Peel-kommisjonens forslag lagt politisk død, da ingen av partene ville godta den.

Guri Aarseth
Historie

‘Nordmenn’, Øhra?

Truls Øhra fekk ei heilside i Klassekampen 23. april til å fortella om «nordmannen» keisar Fredrik 2., som ifølgje Øhra gjorde slutt på krosstoga i 1218. Men normannarane var ikkje nordmenn og krosstoga tok ikkje slutt i 1218, sjølv om dei då heldt på å ebba ut. Fredrik 2. blei den siste kristne kongen av Jerusalem som sjølv sette sine bein i Jerusalem. Fredrik 2. blei fødd i normannarstaten Sicilia, som då var ein av det kristne Europas viktigaste statar, med mye samband med den muslimske verda.

Leiv Olsen
Religion

«Klasse­kam­pens» overtro

Ifølge forsida var det «Klassekampen» jeg fikk i hende onsdag i påskeuka. Skal en dømme etter innholdet, lignet det atskillig mer på bladet fra det lokale menighetsrådet. «Lederen» var et dikt om korsfestelse av Jens Bjørneboe. Så følger en tre siders reportasje om to fedre som tar sine små barn med på «babysang» i den lokale avdelingen av Den norske kirke, som ikke lenger er statens offisielle religion, men som likevel fortsatt kan braute med statlig og kongelig garanti for sine fantasifigurer oppe i skyene. De to fedrene «lar de små barna komme til Milde Jesus». Det er den samme Jesus som skal «fordømme de ugudelige menneskene» (de fleste av oss, altså) til å pines uten ende. Riktig en praktkar, ja.

Kjell Arne Larsen