Jokke Ådnanes har delt denne artikkelen med deg.

Jokke Ådnanes har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKrf

Når ble kristendom så kjipt?

Det er spørsmålet jeg har klødd meg i hodet over de siste dagene.

Da jeg var barn og gikk på søndagsskole handlet budskapet ofte om å være snill med hverandre, hjelpe hverandre, vende det andre kinnet til og lytte til Jesus som ber oss om å elske vår neste som oss selv.

Kristen var for meg aldri ensbetydende med kjip, men det er nå i ferd med å endre seg.

Årsaken er en rekke utspill fra KrF og ungdomspartiet deres. I løpet av kort tid har de kommet med forslag om å skyte all ulv i Norge, kutte klimatiltak for å øke fødselstallene (!), forby regnbueflagget i skolene og fjerne undervisning som ikke baserer seg på en «biologisk forståelse av kjønn».

Disse forslagene kommer fra et parti som ifølge seg selv bygger på kristne verdier. Jeg må også ha gått glipp av de delene i Bibelen hvor Jesus ber oss om å utrydde dyrearter og forby flagg.

Kamp mot mangfold og kamp mot klimatiltak føyer seg inn i en trend hvor reaksjonære krefter er på fremmarsj over hele verden – ofte under dekket av religion. Her kunne KrF vært en tydelig motstemme. Stått opp for verdiene som virkelig betyr noe og vært en motkraft mot dem som vil bruke religion til å undertrykke og fjerne. At KrF i stedet er i ferd med å bukke under for det reaksjonære presset, er trist. Stortingsvalget senere i år kommer til å være et verdivalg. På den ene siden står de som vil begrense og innskrenke. Som spiller på frykt for det som er annerledes. Og som vil ta oss tilbake i tid.

På den andre siden står de som kjemper for mangfold, retten til å være seg selv og fremskritt. Det er valget mellom et kaldere og mer kynisk samfunn, eller et samfunn med varme og raushet.

Heldigvis har ikke KrF monopol på kristne verdier. Min oppfordring er derfor heller å lytte til Bjørn Eidsvåg: «Religion skal bygge folk og skjerpe vår humanitet, gjøre oss mer empatiske og gjøre livet vakkert rundt oss. Gjør det ikke det, så er det ikke verdt noen ting.»

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Stortingsvalg 2025

Til alle som kan tenke seg å stemme borgerlig

Vurderer du å stemme borgerlig? Bruk noen minutter til å tenke over hva som skjer med økonomisk ulikhet hvis partier som vil fortsette å gi skatteletter til de rike får mer makt. Skattelette til de rikeste er garantisten for at økonomiske forskjeller fortsetter å øke. Ifølge Verdens helseorganisasjon tar disse forskjellene allerede livet av mennesker i stor skala. En Oxfam-rapport anslår at det dør et menneske hvert fjerde sekund på grunn av ulikhet og økonomisk vold. Land som holder seg med en elite av rike oligarker skaper ulikhet og økonomisk vold; de vil heller ikke klare å utvikle eller vedlikeholde demokratiske idealer, menneskerettigheter og livskvalitet (definert som muligheter til å utfolde sin menneskelighet på en god måte). Dersom skattelette for de rike hadde vært en medisin, ville den trolig vært forbudt. Det finnes ingen helseetiske råd som vil godkjenne en medisin som dokumenterbart dreper og skader så mange mennesker som økonomisk ulikhet gjør.

Skole

Hva ville den lille prinsen stemt?

I Antoine de Saint-Exupérys klassiker «Den lille prinsen» undres gutten over de voksnes verden. Hvorfor spør de alltid om tall og aldri om det som virkelig betyr noe? Hva man liker, drømmer om, eller hvordan man har det. Det er en kritikk som treffer ubehagelig godt når vi ser på dagens skolepolitikk. I norsk skole har målstyring blitt et styringsideal. Læringsmål skal være målbare og tilpasset systemets behov for tallfesting. Det antas å gi struktur, men det har også en pris. Når lærere må bruke mer tid på dokumentasjon enn på relasjoner, og når elevers verdi måles i karakterer og testresultater, mister vi noe vesentlig: det menneskelige. Forskning viser at målstyring kan føre til stress, redusert motivasjon og en snevrere forståelse av læring.

Stortingsvalg 2025

Dette valget er et om­sorgs­valg

De mest grunnleggende helse- og omsorgstjenestene våre gis i kommunene våre. Det kan på overflaten se ut som om det er kommunene som svikter innbyggernes grunnleggende rettigheter. Men hvorfor ser det slik ut? Flere kommuner rapporterer alvorlig svikt i systemene for hjemmeboende eldre: manglende kartlegging av helse, svak dokumentasjon og risikofylt praksis. Resultatet ser vi i økt sykdom, uverdighet og undergraving av pasientsikkerhet. Professor emeritus Rolf Rønning spør i Klassekampen denne uka: «Hvem vil ta ansvar for omsorgen?» Han slår fast at kommunene forvitrer under manglende statlige midler. Partiene på Stortinget gir i praksis kommunene skylden for sviktende tjenester og omsorg. Ledere måles på økonomi, ikke på kvalitet og faglighet.