I Antoine de Saint-Exupérys klassiker «Den lille prinsen» undres gutten over de voksnes verden. Hvorfor spør de alltid om tall og aldri om det som virkelig betyr noe? Hva man liker, drømmer om, eller hvordan man har det. Det er en kritikk som treffer ubehagelig godt når vi ser på dagens skolepolitikk.
Allerede abonnent? Logg inn
Vurderer du å stemme borgerlig? Bruk noen minutter til å tenke over hva som skjer med økonomisk ulikhet hvis partier som vil fortsette å gi skatteletter til de rike får mer makt. Skattelette til de rikeste er garantisten for at økonomiske forskjeller fortsetter å øke. Ifølge Verdens helseorganisasjon tar disse forskjellene allerede livet av mennesker i stor skala. En Oxfam-rapport anslår at det dør et menneske hvert fjerde sekund på grunn av ulikhet og økonomisk vold. Land som holder seg med en elite av rike oligarker skaper ulikhet og økonomisk vold; de vil heller ikke klare å utvikle eller vedlikeholde demokratiske idealer, menneskerettigheter og livskvalitet (definert som muligheter til å utfolde sin menneskelighet på en god måte). Dersom skattelette for de rike hadde vært en medisin, ville den trolig vært forbudt. Det finnes ingen helseetiske råd som vil godkjenne en medisin som dokumenterbart dreper og skader så mange mennesker som økonomisk ulikhet gjør.
Joar VittersøDe mest grunnleggende helse- og omsorgstjenestene våre gis i kommunene våre. Det kan på overflaten se ut som om det er kommunene som svikter innbyggernes grunnleggende rettigheter. Men hvorfor ser det slik ut? Flere kommuner rapporterer alvorlig svikt i systemene for hjemmeboende eldre: manglende kartlegging av helse, svak dokumentasjon og risikofylt praksis. Resultatet ser vi i økt sykdom, uverdighet og undergraving av pasientsikkerhet. Professor emeritus Rolf Rønning spør i Klassekampen denne uka: «Hvem vil ta ansvar for omsorgen?» Han slår fast at kommunene forvitrer under manglende statlige midler. Partiene på Stortinget gir i praksis kommunene skylden for sviktende tjenester og omsorg. Ledere måles på økonomi, ikke på kvalitet og faglighet.
Gro LillebøEnkelte politikere og næringsinteresser presser på for å realisere utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel. Kunnskapsgrunnlaget er syltynt og vi i Fiskarlaget oppfordrer deg som står på valg om å ta ansvar. Fiskerinæringa er en bærebjelke for norsk matproduksjon og samfunnsutvikling. Inntil nå har bruk og vern av sjøområdene våre blitt basert på ryddige forvaltningsprosesser og beste tilgjengelige kunnskap, der også fiskernes kunnskap og erfaringer har blitt tatt på alvor. Det virker dessverre ikke lenger å være en selvfølge. Det presses på for å realisere utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel. Kunnskapsgrunnlaget er syltynt, konsekvensene er i beste fall usikre og påvirkningen på havmiljøet vil trolig være svært negativ. Da havbunnsmineralloven ble utarbeidet viste fagmiljøene til at marin gruvedrift kunne føre til store utslipp av tungmetaller, noe som igjen vil påvirke sjømattryggheten negativt. Vi har bedt regjeringen om å hensynta dette, men verken fiskeri eller sjømattrygghet ble nevneverdig vektlagt i åpningsprosessen. Det er svært tvilsomt om marin gruvedrift noen gang vil kunne bli en lønnsom næring i Norge.
Kåre Heggebø