DebattKrf

Når ble kristendom så kjipt?

Det er spørsmålet jeg har klødd meg i hodet over de siste dagene.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Universet

Er ikke universet et under?

Professor i biologi, Dag O. Hessen, leverer i Klassekampen 24. april en velskrevet og interessant artikkel der han tar opp noen av de store spørsmål i tilværelsen, inkludert det aller mest gåtefulle: Hvordan har universet oppstått? Hessen gjør seg imidlertid raskt ferdig med muligheten for at universet er Guds skapelse: «Det […] er nær ubegripelig rent intellektuelt, men det innebærer ikke noe under av den grunn, fravær av bevis er som kjent ikke bevis på det motsatte.» Nå er det vel få som tror på Gud som regner med at denne troen kan bevises. Men i stedet for forgjeves å prøve på å konstruere sikre bevis eller motbevis for Guds eksistens, kan vi spørre om hvilken antakelse som best forklarer at universet i det hele tatt finnes: Er det troen på Gud eller noe annet – som for eksempel…? Ja, hva er egentlig alternativet? For gudstroen taler det forhold at alt som eksisterer må ha en begynnelse, og at ingen ting blir til av ingenting. Universet har ikke oppstått utfra noen naturlov som vi kjenner til, og det er usannsynlig at vitenskapen kan komme lenger enn Hessens nøkterne formulering: «Det er nær ubegripelig rent intelektuelt». Da melder spørsmålet seg om hvilken forklaring som er mest sannsynlig, gitt at universet faktisk eksisterer? Noe eller noen må ha satt det hele i gang. Hvis universets tilblivelse går utover alle kjente naturlover, står vi da ikke nettopp overfor et under? Og er da kanskje den mest nærliggende antakelse at vi her i dette tilværelsens under møter en skapende kraft som ikke selv er en del av det skapte, og ikke har noen årsak utenfor seg selv? Har Hessen en bedre formodning? Det virker som om han nøyer han seg med å melde pass fordi han ikke vil forlate sikker vitenskapelig grunn.

Kulturhistorie

Det grønne pissoaret

Arkitektstudent Naomi Svalastog spør i et leserinnlegg 10. april om hva Riksantikvaren skal gjøre angående det grønne pissoaret i Nygårdsparken i Bergen. Kulturminner etter skeives liv, kultur og hendelser har, så langt, ikke hatt tilstrekkelig fokus fra verken oss, fylkeskommunene eller kommunene. De skeives historie er godt representert i kulturminnene, men historiene deres må løftes bedre fram. For å bevare dette mangfoldet er vi avhengige av at folk engasjerer seg for kulturarven, slik som Svalastog gjør i sitt innlegg. Hva som velges ut for fredning, baserer seg på innspill, kunnskap og deltakende arbeid. Fredning er og skal være et trangt nåløye. Verdivurderinger og vekting fra sentrale interessegrupper er sentralt.

Politibevæpning

Lyster og drømmer

14. april har Klassekampen en forside hvor en politistudent opplyser om at hun «… kjenner ingen politifolk som drømmer om å skyte folk» Inne i avisa fremgår at hun ikke har «… lyst til å skyte noen.» Forøvrig har hun skiftet mening fra å være mot væpning til nå – etter ett år i praksis – å være for. Mener Klassekampen virkelig at spørsmålet om politifolk skulle ha lyst til å skyte noen er et relevant spørsmål i den viktige diskusjonen om væpning av politiet? Er det ikke helt andre spørsmål som burde vektlegges? Denne type tabloide oppslag bidrar ikke til å få fram viktige argumenter i en nødvendig debatt før vedtaket glir gjennom på Stortinget.