DebattUkraina

Å snu narrativet på hodet

Trond Feiring (Hamar)

For en historiker er det interessant å se hvordan historie kan brukes, misbrukes og forfalskes. En vanlig feil er å gjøre virkning til årsak. I Klassekampen var det et slikt eksempel i en spalte den 8. april fra Kajsa Ekman, et innlegg som var nesten hårreisende i sin ensidighet. Fordi våpenindustrien tjener på krigen mellom Russland og Ukraina, er det denne industrien som hovedsakelig driver krigen. Innlegget til Ekman ble dessverre rost av Arild Rønsen i hans spalte den 11. april. Jeg har ofte stor sans for Rønsens ytringer, men her var hans kritiske sans svekket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Dikt

Priva­ti­sere krema­to­riene?

Når kroppen en gang skal leveres til stedet hvor den skal kremeres, Så frykter jeg sjokk – blir ilden het nok, når ovnene privatiseres? Jeg føler mitt indre utpensle en uggen, utrivelig kjensle: Jeg tar det for gitt at jakt på profitt vil føre til sparing på brenslet!.

Alf J. Lyngra
Sosiale medier

Kan NRK overta for Zuckerberg?

Nylig ble jeg utestengt fra Facebook. I fire dager hadde jeg ikke tilgang verken til fjesboka eller messenger. 18 års feed og 18 år med venninne- og familiechat var borte. Samtidig ble det vanskeligere for folk å kontakte meg. Utestengelsen kan skyldes en tilfeldighet, den kan skyldes at noen har gått sammen om å varsle om meg, eller tek-giganten Facebook kan selv ha tatt avgjørelsen fordi jeg bruker deres tjeneste til aktivisme mot nettopp tek-gigantene. Svaret vil jeg aldri få.

Maja Lunde
Israel

Farlig skritt i feil retning

Et viktig skritt i riktig retning. Det er reaksjonen som går igjen på utspillet fra Norge, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand på at de har innført sanksjoner mot Israels nasjonale sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir og finansminister Bezalel Smotrich. Men dette er i virkeligheten et skritt i feil retning, egentlig verre enn verst, av to gode grunner: Det skaper et falskt inntrykk av at det er Ben-Gvir og Smotrich som er ansvarlige for den folkemorderiske krigen, ikke statsminister Benjamin Netanyahu og president Yitzhak Herzog, tidligere leder for Arbeiderpartiet. Det skjer mens Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har sendt ut arrestordre på Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant. Å frita Netanyahu for sanksjoner, er ikke bare en skamløs feighet som palestinerne betaler prisen for, men gir Netanyahu politisk spillerom som han vil bruke når Norge og flere av «sanksjonslandene» samarbeider med blant annet Saudi-Arabia om en «tostatsløsning», som vi allerede vet hvordan vil se ut. Tiltaket er dessuten en hån mot all statstenkning: at stats- og regjeringssjefer ikke er ansvarlige for landets egne kriger. Hvilken retning fører det oss i?.

Peter M. Johansen