Antifascistene i Mekons ber oss løfte blikket, se på historien og slå tilbake.
Horror
Fire
Hvis noen tror det er tilfeldig at Mekons – et band dannet på Leeds University i 1976 – har spilt inn sitt cirka 25. studioalbum i Valencia, må de tro om igjen. For det var i Valencia, den rødeste flekken på kartet, at kampen mot fascismen sto sterkest under den spanske borgerkrigen, helt fram til kapitulasjonen for general Francos styrker i 1939.
Allerede abonnent? Logg inn
Merrill Garbus og Nate Brenner i Tune-Yards (eller tUnE-YaRdS) har en helt egen måte både å mikse stemmer og rytmer på, der kaoset først lander når kaoset vil – eller når du har spilt platene deres nok ganger, og helst ikke i bakgrunnen. For det er en vanskelig tilgjengelig funk her, en leken og feirende funk som kommer til overflaten hvis vi lar den. Noe som er særlig hørbart i midtpartiet, fra «Limelight» til «How Big Is the Rainbow», der Garbus hyller livet og frykter for barnas framtid i samme åndedrag. Eller som hun synger i den ganske så nydelige indiesoul-perlen «Get Through»: We don’t know how we get through, but we do. Enn så lenge.
Nok en zoomer basker seg i Y2K-lyd. Med stort hell.
To fra folkemusikktrioen Ævestaden gir ut hver sin sterke soloplate.