Album

Anmeldelse

Eirik Blegeberg
Album

Annie & The Caldwells

Can’t Lose My Soul

Luaka Bop

Som med Annie Caldwells første familieband, Staples Jr. Singers, er denne gruppa med ektemannen, sønnene og døtrene avhengig av å ha et godt groove gående. For omtrent all retro discosoul eller gospelrock ligger magien i mellomrommet og i improvisasjonen, når fars gitarplukking hekter seg på yngstesønnens trommer, eller når det brenner i buken på samtlige kvinnelige vokalister gjennom de sju-åtte siste minuttene av tittelsporet, der de både frykter og flykter fra helvetes flammer. Gap Band-nikket i «I Made It» er heftig, bønnen i «Don’t You Hear Me Calling» er mektig og sørstatskirka er en evig kilde til sjelevrengende råskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Album

Tune-Yards

Better Dreaming

Merrill Garbus og Nate Brenner i Tune-Yards (eller tUnE-YaRdS) har en helt egen måte både å mikse stemmer og rytmer på, der kaoset først lander når kaoset vil – eller når du har spilt platene deres nok ganger, og helst ikke i bakgrunnen. For det er en vanskelig tilgjengelig funk her, en leken og feirende funk som kommer til overflaten hvis vi lar den. Noe som er særlig hørbart i midtpartiet, fra «Limelight» til «How Big Is the Rainbow», der Garbus hyller livet og frykter for barnas framtid i samme åndedrag. Eller som hun synger i den ganske så nydelige indiesoul-perlen «Get Through»: We don’t know how we get through, but we do. Enn så lenge.

Yeule

Evangelic Girl is a Gun

Nok en zoomer basker seg i Y2K-lyd. Med stort hell.

Eir

Fryden­lundgata

To fra folkemusikktrioen Ævestaden gir ut hver sin sterke soloplate.