Album

Anmeldelse

Eirik Blegeberg

Annie & The Caldwells

Can’t Lose My Soul

Luaka Bop

Som med Annie Caldwells første familieband, Staples Jr. Singers, er denne gruppa med ektemannen, sønnene og døtrene avhengig av å ha et godt groove gående. For omtrent all retro discosoul eller gospelrock ligger magien i mellomrommet og i improvisasjonen, når fars gitarplukking hekter seg på yngstesønnens trommer, eller når det brenner i buken på samtlige kvinnelige vokalister gjennom de sju-åtte siste minuttene av tittelsporet, der de både frykter og flykter fra helvetes flammer. Gap Band-nikket i «I Made It» er heftig, bønnen i «Don’t You Hear Me Calling» er mektig og sørstatskirka er en evig kilde til sjelevrengende råskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Album

Nourished by Time

The Passionate Ones

Marcus Browns systemkritiske og egenrådige drømmejukeboks.

Highasakite

Testament

Highasakite sitt nye album er grandiost og platt på same tid.

Murry Hammond

Trail Songs of the Deep

Texaneren Murry Hammond var med å starte det eksplosive alt-countrybandet Old 97’s i 1992. (De måtte feste brillene med strikker på scena). Nå spiller han bass og synger både i Old 97’s og Long Ryders. Hammond har alltid levert markante sanger på Old 97’s’ plater, og han har bidratt med overlegen plystring! Plystring er det også plenty av på dette nye, andre soloalbumet hans. En fin-fin samling sanger som tar opp i seg både Marty Robbins og Lee Hazlewood, men også nydelige keyboarddetaljer og stryk som kan minne om Rose City Band. Høydepunkter: «Take This Heart and Lock It Up», «Drying Tear» og «Long American Highway».