«Norge går ikke mot et kraftunderskudd de nærmeste årene» konkluderer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en ny rapport.
Det er det stikk motsatte av hva nordmenn har blitt fortalt i flere år.
De siste årene har energidebatten vært preget av dystre spådommer om et nært forestående kraftunderskudd i kraftnasjonen Norge.
I 2023 spådde Statnett at Norge ville ha kraftunderskudd i løpet av fire år.
Regjeringens energikommisjon mener Norge må bygge ut minst 40 TWh ny kraft for å unngå kraftunderskudd i 2030.
I 2024 inngikk NHO og LO et samarbeid med Energidepartementet kalt «Kraftløftet». På nettsidene til samarbeidet, hvor man får månedlige oppdateringer om kraftbehov, hevder de at Norge vil ha et kraftunderskudd allerede i 2027. Underskuddet vil være på massive 20 TWh i 2029, ifølge Kraftløftets statistikk.
I rapporten «Tilstanden i kraftsystem 2024-2029» som kom tirsdag, tegner NVE imidlertid et helt annet bilde.
De konkluderer med at Norge vil ha et mindre kraftoverskudd på 11 TWh i 2029. Mindre enn i dag, men fortsatt solid. Norge hadde et kraftoverskudd på 18 TWh i 2024.
Skremselskampanje
– Det har vært en kampanje i flere år for å lage et skremmebilde av en størst mulig framtidig norsk kraftkrise, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Han mener en «uhellig allianse» av aktører fra kraftbransjen, konsulentselskaper sultne på oppdrag, NHO og LO driver skremsler for å skape støtte for massive utbygginger av ny kraft. Gulowsen mener framstillingene til aktører som Kraftløftet gir et uriktig bilde av situasjonen.
– De baserer tallene på at alle aktører og prosjekter som melder inn et ønske eller ideer om å bruke kraft, vil realiseres. Uavhengig av om de er realistiske, om det er økonomisk grunnlag, eller ønskelig, fortsetter Gulowsen.
Han påpeker at det vil være behov for utbygging og oppgradering av ny kraft i Norge i årene framover, men ikke i omfanget NHO og LO tar til orde for.
– Det viktigste vi kan gjøre, er å få på plass et system som tildeler strøm på en fornuftig måte basert på nytteverdi og hva som trengs for å nå klimamålene, sier Gulowsen.
Avviser kampanje
Viseadministrerende direktør i NHO Anniken Hauglie avviser at de blåser opp kraftunderskudd.
– Nei, det kan jeg til tilbakevise. Vi får tallene våre fra Statnett, så dette er ikke tall vi finner på eller lager selv, sier Hauglie.
NHO forklarer den enorme spredningen i tallene de legger til grunn og NVE sine tall med ulik måte å vurdere kraftbehov. Statnett baserer sine tall på alle aktører som har fått rett til strømtilknytning i kraftnettet. NVE sine tall er basert på en vurdering av hvilke prosjekter som det er realistisk at faktisk blir gjennomført.
Hauglie mener NVE ikke nødvendigvis tar feil, men at det vil være alvorlig for Norge hvis de får rett.
«Det har vært en kampanje i flere år for å lage et skremmebilde.»
— Truls Gulowsen, leder Naturvernforbundet
– NVE sine anslag innebærer at Norge ikke lykkes med nødvendig grønn industriomstilling og at Norge ikke når klimamålene. De slår en strek over 80 prosent av forbruket som har fått reservert plass i kraftnettet. Det vil være veldig dårlig nytt, sier Hauglie.
– Er en riktig framstilling når dere hevder at Norge vil ha et kraftunderskudd på over 20 TWh i 2029?
– Ja, forutsatt at man møter behovene for omstilling av transportsektoren, eiendomsmassen, i eksisterende industri og utvikling av nye grønne industrier ligger tallene fast. Så er det klart at hvis man avlyser all grønn omstilling vil tallene være lavere. Det håper vi ikke skjer, sier Hauglie og fortsetter:
– Når vi anslår hva som trengs av ny kraftutbygging er det basert på hva som er behovet for å nå målene politikerne har vedtatt og som Norge har forpliktet seg til å nå.
NHO mener krafta som trengs for å nå klimamålene må komme fra store løft på solkraft og energieffektivisering. Hauglie understreker også at man ikke kommer unna utbygging av mer konfliktfylt kraft som vindkraft.
Synliggjør behov
Heller ikke LO-leder Peggy Følsvik vil være med på Gulowsen sine anklager om kampanje.
«Dersom vårt bidrag til å synliggjøre den ekstremt store etterspørselen etter kraft er et skremmebilde får han stå for den oppfatningen selv,» skriver hun i en e-post.
Følsvik viser også til at de lener seg på tall fra Statnett om bedrifters innmeldte behov.
– Kan det svekke tilliten i kraftdebatten og energipolitikken når viktige aktører som NVE og LO/NHO opererer med så forskjellige beskrivelser av virkeligheten?
– Beskrivelsene er ikke ulike. NVE forutsetter imidlertid at de fleste av disse bedriftene (som har reservert strøm hos Statnett journ.anm.) mislykkes, skriver Følsvik.