Hva har skjedd med Europa? Jeg får følelsen av at vi har havnet i en loop og kommet tilbake til tida før første verdenskrig. Den samme krigshissingen, det samme nasjonalistiske vanviddet som har grepet politikerne, den samme vendingen der de sosialdemokratiske og sosialistiske partiene plutselig velger patriotisme og opprustning framfor internasjonal solidaritet. Den samme hetsen mot dem som, i likhet med Rosa Luxemburg, ikke vil støtte opp om krigen. Og: en stagnert krig som utkjempes akkurat som under første verdenskrig, med slitne soldater som ligger og fryser i skyttergravene.
Nå som USA har valgt en ny president som ønsker å avslutte krigen i Ukraina så snart som mulig, trodde jeg at Europa ville følge etter. Det var tross alt USA som oppfordret Europa til å involvere seg i krigen, og våre regjeringer (og opposisjonen) sendte lydig våpen og store pengesummer. Nå har det gått tre år, og ingenting har skjedd, bortsett fra at et stort antall soldater på begge sider er drept, og massive ødeleggelser av bygninger og kapital.
At USA hadde interesse av å få Ukraina inn i Nato, var klart allerede før krigen. Det er i USAs interesse å dominere Eurasia og isolere Russland fra Europa. Som den amerikanske militæranalytikeren Zbigniew Brzeziński skrev på slutten av 1990-tallet: Den som kontrollerer Eurasia, kontrollerer verden, og Ukraina, Polen, Tyskland og Frankrike er av største betydning. Innen 2010, hevdet han, burde Ukraina være medlem av både EU og Nato.
Det var jo dette USAs ledere lovet Gorbatsjov at ikke ville skje ved Sovjetunionens fall: USA skulle ikke utvide Nato og plassere atomvåpen ved Russlands grenser. Tvert imot antok man at Nato skulle bli avviklet. Det skjedde ikke, og amerikanske politikere tenkte nok at det bare var å kjøre på, og at Russland ikke ville ha noe de skulle sagt. Hvilken interesse Europa hadde av å gjøre seg til uvenner med Russland, som vi får mye av vår energi fra, var mer uklart. For meg var det uforståelig at Europa så lett hoppet på krigen.
Det er enda mer uforståelig at Europa ønsker å fortsette å krige når USA trekker seg ut. Europas ledere har sverget evig troskap til Ukraina, og nå er det ikke lenger nok å sende våpen. Nei, det er på tide å sende soldater. Og så må vi ruste opp. Velferd og klimaendringer ofres til fordel for våpnene. Til og med sosialdemokrater og sosialister lar seg rive med, og nå snakker svenske venstreorienterte (som tidligere partileder Jonas Sjöstedt) om at Europa trenger atombomber. Atombomber!
«Det er naturlig å tenke seg at årsaken til krigshissingen er en våpenindustri på jakt etter profitt»
Plutselig er kampen mot russerne overordnet alt annet. Den som ikke mener at Russland er vår evige fiende, blir betraktet som en landsforræder – kanskje en russisk agent? De får ikke plass på tv-skjermen. I stedet er det alle ja-mennesker som prøver å overgå hverandre i krigshissing.
Det er bare én ting: Finnes det noe bevis på at Russland truer Europa? Finnes det bevis for at den russiske ledelsen i det hele tatt er interessert i å overta Europa? Hvis vi skal risikere en tredje verdenskrig, er det kanskje greit å finne ut av det først. Og så vidt jeg har sett, har ikke Putin sagt noe i den retningen. Når han har blitt spurt, har han ledd og sagt at det er det dummeste han noen gang har hørt, som i intervjuet med Tucker Carlson. Før han invaderte Ukraina, truet han med det flere ganger. Da var problemet det motsatte: Ingen tok det på alvor. Nå ruster vi opp uten et eneste bevis på at det faktisk finnes en slik plan.
Til tross for dette mener alle land i Europa at de er truet av Putin. Svenske politikere sier at det er Sverige som står for tur. Franske politikere sier at det er Frankrike som er truet. Til og med i Spania sier de at det er fare for at Putin vil invadere! Kilden til alle disse påstandene viser seg ofte å være en og samme person: Ukrainas president Zelenskyj. Da han kom til Sverige, talte han i Riksdagen og hevdet at Putin har en hemmelig plan: å invadere Sverige. Dette ble ukritisk gjentatt av svenske medier og politikere. Og i februar, da Zelenskyj ble intervjuet av den amerikanske kanalen NBC News, hevdet han at Putin hadde planer om å invadere samtlige Nato-land.
Denne påstanden har blitt gjentatt med større glød etter at USA kunngjorde sine planer om å trekke seg ut av krigen. Seinest var det den litauiske presidenten som kom med påstanden – igjen uten bevis.
Det er naturlig å tenke seg at årsaken til krigshissingen er en våpenindustri på jakt etter profitt snarere enn en reell krigstrussel. Imperialistene, både stat og kapital, har fått panikk nå som Trump vil avslutte krigen. Dessverre risikerer disse krigsfantasiene å bli en selvoppfyllende profeti. Hvis Europa ruster opp, vil Russland naturligvis også gjøre det. Og alt som skal til, er en gnist, en misforståelse, et fly som blir skutt ned ved et uhell, for å sette det hele i gang. Det kan starte med noe så banalt som at en nittenåring, syk av en dødelig infeksjon, blir provosert av et statsbesøk av en utenlandsk politiker og bestemmer seg for å utføre en terrorhandling. Som skuddene i Sarajevo 28. juni 1914, som utløste første verdenskrig. Denne gangen er innsatsen betydelig høyere: Noen kan avfyre en atombombe for å få fordelen av å ha et forsprang. Og så ødelegger vi Europa. Helt unødvendig.
Oversatt av Lars Nygaard