DebattRødt

Et samlet Rødt

Rødt har nylig gjennomført sitt landsmøte, der blant annet et nytt arbeidsprogram for den kommende valgperioden ble vedtatt. I forkant av møtet var debattene internt preget av høy temperatur, spesielt knyttet til partiets utenriks- og forsvarspolitikk. Etter grundige diskusjoner om hva Rødt skal være og mene, har partiet nå landet på en politisk plattform for de neste årene. Standpunktene er mer aktuelle enn noen gang, ikke minst i lys av spørsmålene rundt Norges avhengighet av USA og Nato. Samtidig er det bred tverrpolitisk enighet om behovet for å gjenoppbygge og styrke Forsvaret for å sikre Norges suverenitet og selvråderett – et standpunkt Rødt allerede har hatt i en årrekke. Til tross for at landsmøtet, organisasjonens høyeste organ, fattet sine vedtak, kom det umiddelbart signaler om en omkamp om partiets politikk og retning. I den sammenheng har enkelte fremstilt det som om Rødt har gjort en dramatisk kursendring, men dette stemmer ikke. I realiteten har et mindretall i partiet lenge vært uenige i deler av utenriks- og forsvarspolitikken. Tidligere i høst har enkeltpersoner hevdet at partiet er dødt, til tross for at Rødt har åtte representanter på Stortinget og 14.000 medlemmer. Sannheten er at Rødt er mer levende enn noensinne, og flertallet i partiet står fortsatt fast på den politiske linjen som har blitt ført over flere år. Selv etter landsmøtet fortsetter diskusjonene i ulike partiorganer, og det har kommet forslag om å etablere fraksjoner for å omgjøre den vedtatte utenriks- og forsvarspolitikken. Vi er mange i Rødt som mener at disse omkampene bør være ferdige nå. Den viktigste utfordringen vi står overfor, er ikke intern strid, men høyresidens framvekst, både nasjonalt og internasjonalt. I stedet for å dyrke uenighet og bekjempe parti­ledelsen, bør vi samle oss og styrke partiet foran årets valgkamp. Kun gjennom en samlet innsats kan vi skape et reelt alternativ til høyrepolitikken.

Rasmus V. Langeland, Torill E. Wistner, Gro Byrkjeland, Sigve Solvaag, Frode Mannsåker, Arild Borgen, Bård Eggen, Inge Skrede, Bridget Penny, Bjørnar Grindheim, Arve Ottersen, Gudmund Valderhaug, Håvard Krogstad-Wiborg, Haukar Ismail, Ronny Kjelsberg, Hermann Skard, Magne Kaldhusdal, Aina M. Hauge, Lisbeth Marie Austnes, Kjartan Kvellestad, Njål Johansen, Ayat Majbel Saeid, Atle Wedaa, Eirik Rødder, Lars Borgersrud, Espen Nordvik, Boye Ullmann, Ketil Næss, Erik Moxnes, Ulf Ulriksen, Inger Valle, Helga Holmefjord, Eirik Svensson, Fredrik Winger-Solvang, Maria Berntsen Teksle, Espen Utne Landgraff, Fridtjov Urdal, Sunniva Andresdottir Vik, Nawisa Falahzadeh, Stig Børge Svendsen, Ingun Ottosen, Julio Alejandro Benavides, Arild Noven Atle Dahl, Thomas Alexander Nørstad Jørgensen, Kjersti Simonsen, Rikke Kalbakk

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Psykisk helse

Tillit er faktisk beredskap

I dag markeres verdensdagen for psykisk helse. Temaet er «tillit er beredskap». I 2024 ble nesten 16.000 ungdommer mellom 15 og 25 år registrert som siktet for lovbrudd i Norge, ifølge SSB. Av disse var over en fjerdedel mellom 15 og 18 år. En stor andel av volden norske barn og unge utsettes for, er det andre unge som begår. Bak overskrifter om kniver, granater, ran, radikalisering og vold ligger ofte historier om unge som lever med utrygghet, svikt, vold eller overgrep. Uro, skam og avmakt kan komme til uttrykk i aggresjon. Unge som opplever utenforskap, kan være enkle å rekruttere av kriminelle nettverk som tilbyr tilhørighet. Sosial ulikhet øker risikoen. Vi vet at unge som utøver vold, ofte selv har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep.

Kunstig intelligens

E.T. og filosofene

Filosofiprofessor Anders Nes tar i gårsdagens avis sin kollega Lars Fr.H. Svendsens KI-bruk i forsvar og skriver at jeg er sjåvinistisk som mener at det kreves et menneske for å bedrive filosofi. For hva med «[v]esener fra andre galakser»? Dette tenkte jeg ikke på, og om det viser seg at Svendsens bok faktisk er skrevet av et romvesen, skal jeg fordundre meg lese den sporenstreks.

Bistand

Aukrust gjemmer seg bak inflasjon

På politisk kvarter i NRK torsdag 8. oktober begrunnet utviklingsministeren det faktum at regjeringen ikke når sitt eget mål om en prosent av BNI til bistand med at regjeringen vil føre en trygg økonomisk styring som holder prisnivået og rente nede, og at det å nå enprosentsmålet vil føre til økte administrasjonskostnader i Norge. Som programleder Myklebust korrekt påpeker er dette er feil, og jeg er ganske sikker på at utviklingsminister Aukrust vet det selv. Mer humanitær hjelp til barn som vokser opp i krig og konflikt gir ikke nordmenn høyere renter. Bistandsmidler som går til aktiviteter utenfor Norge, for eksempel til økt beskyttelse til barn i krig og konflikt, trekker ikke på norsk arbeidskraft eller norsk produksjonskapasitet. Derfor vil det heller ikke bidra til lønns- og prisvekst i Norge, og dermed ikke legge press på norsk økonomi. To ting er Redd Barna helt enig med utviklingsministeren i: Ingen land, og iallfall ikke Norge, kan fylle hele tomrommet som oppstår når mange store land kutter i bistanden. Men vi kan bidra med vårt. Og da utgjør faktisk 4,6 milliarder kroner – som er differansen mellom en prosent av BNI og 0,93 prosent av BNI – til bistand mye.