DebattRødt

Et samlet Rødt

Rødt har nylig gjennomført sitt landsmøte, der blant annet et nytt arbeidsprogram for den kommende valgperioden ble vedtatt. I forkant av møtet var debattene internt preget av høy temperatur, spesielt knyttet til partiets utenriks- og forsvarspolitikk. Etter grundige diskusjoner om hva Rødt skal være og mene, har partiet nå landet på en politisk plattform for de neste årene. Standpunktene er mer aktuelle enn noen gang, ikke minst i lys av spørsmålene rundt Norges avhengighet av USA og Nato. Samtidig er det bred tverrpolitisk enighet om behovet for å gjenoppbygge og styrke Forsvaret for å sikre Norges suverenitet og selvråderett – et standpunkt Rødt allerede har hatt i en årrekke. Til tross for at landsmøtet, organisasjonens høyeste organ, fattet sine vedtak, kom det umiddelbart signaler om en omkamp om partiets politikk og retning. I den sammenheng har enkelte fremstilt det som om Rødt har gjort en dramatisk kursendring, men dette stemmer ikke. I realiteten har et mindretall i partiet lenge vært uenige i deler av utenriks- og forsvarspolitikken. Tidligere i høst har enkeltpersoner hevdet at partiet er dødt, til tross for at Rødt har åtte representanter på Stortinget og 14.000 medlemmer. Sannheten er at Rødt er mer levende enn noensinne, og flertallet i partiet står fortsatt fast på den politiske linjen som har blitt ført over flere år. Selv etter landsmøtet fortsetter diskusjonene i ulike partiorganer, og det har kommet forslag om å etablere fraksjoner for å omgjøre den vedtatte utenriks- og forsvarspolitikken. Vi er mange i Rødt som mener at disse omkampene bør være ferdige nå. Den viktigste utfordringen vi står overfor, er ikke intern strid, men høyresidens framvekst, både nasjonalt og internasjonalt. I stedet for å dyrke uenighet og bekjempe parti­ledelsen, bør vi samle oss og styrke partiet foran årets valgkamp. Kun gjennom en samlet innsats kan vi skape et reelt alternativ til høyrepolitikken.

Rasmus V. Langeland, Torill E. Wistner, Gro Byrkjeland, Sigve Solvaag, Frode Mannsåker, Arild Borgen, Bård Eggen, Inge Skrede, Bridget Penny, Bjørnar Grindheim, Arve Ottersen, Gudmund Valderhaug, Håvard Krogstad-Wiborg, Haukar Ismail, Ronny Kjelsberg, Hermann Skard, Magne Kaldhusdal, Aina M. Hauge, Lisbeth Marie Austnes, Kjartan Kvellestad, Njål Johansen, Ayat Majbel Saeid, Atle Wedaa, Eirik Rødder, Lars Borgersrud, Espen Nordvik, Boye Ullmann, Ketil Næss, Erik Moxnes, Ulf Ulriksen, Inger Valle, Helga Holmefjord, Eirik Svensson, Fredrik Winger-Solvang, Maria Berntsen Teksle, Espen Utne Landgraff, Fridtjov Urdal, Sunniva Andresdottir Vik, Nawisa Falahzadeh, Stig Børge Svendsen, Ingun Ottosen, Julio Alejandro Benavides, Arild Noven Atle Dahl, Thomas Alexander Nørstad Jørgensen, Kjersti Simonsen, Rikke Kalbakk

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Fifa

Er det egentlig så vanskelig å bli kvitt Infantino?

Det ser nå ut til at Gianni Infantino ikke har til hensikt å trekke seg, men gå for gjenvalg til våren. Forutsatt at UEFA står på sitt om å boikotte VM, må de nødvendigvis gå et skritt videre. Man må tenke på spillerne, og det betyr at UEFA må danne et nytt forbund. TV-selskapene kommer neppe til å overby hverandre for å sikre rettighetene til å vise kamper à la Seychellene mot Madagaskar. Sammen med annonsører, sponsorer og publikum vil interessen bli rettet mot det nye forbundet. De øvrige landene i Fifa vil nok komme etter, og Infantino blir raskt sittende alene i en tom bygning i Zürich.

Kulturpolitikk

Spikeren i kista

Rett før sommerferien kom resultatene fra Kulturrådets flerårige støtteordninger. For mange scenekunstkompanier i det frie feltet var dette avgjørelser som får direkte betydning for de neste årenes virksomhet. Nå begynner konsekvensene av vedtakene å bli synlige. Verdensteatret, et av Norges mest langvarige og internasjonalt anerkjente scenekunstkompanier, har varslet at kompaniet avvikles innen utgangen av 2026. Avslaget fra Kulturrådet i juni beskrives av kompaniet selv som «spikeren i kisten». Tallene fra årets tildelinger gir grunn til ettertanke. I ordningen Scenekunst – kunstnerskap fikk 7 av 58 søkere tilskudd.

Atomvåpen

Etter­lys­ning: Svar fra Nei til atomvåpen

Kjell Olav Mangsets innlegg i Klassekampen 28. juli, «Åpent brev til Nei til atomvåpen», forblir ubesvart. Mangset hevder at Nei til atomvåpen blander sammen utarmet uran brukt til atomvåpen og sivilt bruk i kjernekraft, og at utarmet uran dermed blir en slags atomvåpenrelatert trussel, noe han er uenig i. En opplagt konsekvens er, mener jeg, farliggjøringen av kjernekraft. Mangsets innlegg virker både saklig og faktabasert. Han kritiserer og utfordrer et av landets mest synlige fredsorganisasjoner. Innlegget burde derfor ikke møtes med taushet.