DebattRødt

Et samlet Rødt

Rødt har nylig gjennomført sitt landsmøte, der blant annet et nytt arbeidsprogram for den kommende valgperioden ble vedtatt. I forkant av møtet var debattene internt preget av høy temperatur, spesielt knyttet til partiets utenriks- og forsvarspolitikk. Etter grundige diskusjoner om hva Rødt skal være og mene, har partiet nå landet på en politisk plattform for de neste årene. Standpunktene er mer aktuelle enn noen gang, ikke minst i lys av spørsmålene rundt Norges avhengighet av USA og Nato. Samtidig er det bred tverrpolitisk enighet om behovet for å gjenoppbygge og styrke Forsvaret for å sikre Norges suverenitet og selvråderett – et standpunkt Rødt allerede har hatt i en årrekke. Til tross for at landsmøtet, organisasjonens høyeste organ, fattet sine vedtak, kom det umiddelbart signaler om en omkamp om partiets politikk og retning. I den sammenheng har enkelte fremstilt det som om Rødt har gjort en dramatisk kursendring, men dette stemmer ikke. I realiteten har et mindretall i partiet lenge vært uenige i deler av utenriks- og forsvarspolitikken. Tidligere i høst har enkeltpersoner hevdet at partiet er dødt, til tross for at Rødt har åtte representanter på Stortinget og 14.000 medlemmer. Sannheten er at Rødt er mer levende enn noensinne, og flertallet i partiet står fortsatt fast på den politiske linjen som har blitt ført over flere år. Selv etter landsmøtet fortsetter diskusjonene i ulike partiorganer, og det har kommet forslag om å etablere fraksjoner for å omgjøre den vedtatte utenriks- og forsvarspolitikken. Vi er mange i Rødt som mener at disse omkampene bør være ferdige nå. Den viktigste utfordringen vi står overfor, er ikke intern strid, men høyresidens framvekst, både nasjonalt og internasjonalt. I stedet for å dyrke uenighet og bekjempe parti­ledelsen, bør vi samle oss og styrke partiet foran årets valgkamp. Kun gjennom en samlet innsats kan vi skape et reelt alternativ til høyrepolitikken.

Rasmus V. Langeland, Torill E. Wistner, Gro Byrkjeland, Sigve Solvaag, Frode Mannsåker, Arild Borgen, Bård Eggen, Inge Skrede, Bridget Penny, Bjørnar Grindheim, Arve Ottersen, Gudmund Valderhaug, Håvard Krogstad-Wiborg, Haukar Ismail, Ronny Kjelsberg, Hermann Skard, Magne Kaldhusdal, Aina M. Hauge, Lisbeth Marie Austnes, Kjartan Kvellestad, Njål Johansen, Ayat Majbel Saeid, Atle Wedaa, Eirik Rødder, Lars Borgersrud, Espen Nordvik, Boye Ullmann, Ketil Næss, Erik Moxnes, Ulf Ulriksen, Inger Valle, Helga Holmefjord, Eirik Svensson, Fredrik Winger-Solvang, Maria Berntsen Teksle, Espen Utne Landgraff, Fridtjov Urdal, Sunniva Andresdottir Vik, Nawisa Falahzadeh, Stig Børge Svendsen, Ingun Ottosen, Julio Alejandro Benavides, Arild Noven Atle Dahl, Thomas Alexander Nørstad Jørgensen, Kjersti Simonsen, Rikke Kalbakk

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Rasisme

Pale­sti­nere skyves ut av antira­sismen

Når palestinere skyves ut av antirasismen i Klassekampens leder «Ukloke anklager», har Jo Røed Skårderud rett i det avgjørende: Det er uakseptabelt å omtale et forslag om å forby handel med varer fra folkerettsstridige israelske bosettinger som antisemittisk. Skårderud har også rett i at norske jøder er en liten og utsatt minoritet. Jødisk frykt og sorg skal tas på alvor, og ingen jøder skal holdes ansvarlige for Israels handlinger fordi de er jøder. Men det samme prinsippet må gjelde palestinere. De skal ikke gjøres ansvarlige som gruppe for antisemittisme, og palestinsk sorg, frykt og rettighetskamp kan ikke møtes med mistanke som utgangspunkt. Det prinsippet er fraværende både i Skårderuds tekst og i den offentlige samtalen. Det fraværet har politiske konsekvenser. Falske antisemittismeanklager mot boikott og sanksjoner hviler ikke på ingenting. De hviler på israelsk propaganda og antipalestinsk rasisme: den forhåndsstemplede forestillingen om palestinere som mistenkelige, voldelige eller kollektive trusler. Det er slik dehumanisering virker.

Fotball-vm

Nå følger tofta rompa!

Ro-ro-ro robåten! Da er det håp! Ikke bare om at den norske skuta skal stevne mot nye seire i VM. Kanskje kan supporterstuntet også føre til at det norske folk gjenoppdager robåten? Nå ligger det til rette. For nå følger tofta rumpa! Det er slutt på å gnikke hull i buksebaken. Rullesetet har entret tur-robåten, fiskerobåten og frakterobåten. Før var dette teknologi forbeholdt konkurranse-robåten. Med rullesetet får roeren brukt de største musklene i kroppen, de som ligger i rumpa og beina. Padleren kaster misunnelig blikk der han sakker akterut med beina låst i et pennal.

Sosiale medier

Alders­grensen skal treffe alle barn likt

Samfunnsdebattant Jasvinder Sadana kritiserer regjeringen for å skulle bruke verifiseringsløsninger som vil føre til et sosialt skille med hensyn til hvilke barn som får tilgang til sosiale medier. Men de tekniske løsningene Sadana skisserer, har ikke vært oppe til diskusjon. Dessuten er hele poenget at den lovpålagte aldersgrensen skal treffe alle barn likt. La oss være tydelige – det kommer en aldersgrense. Den skal håndheves. Den tekniske løsningen skal være trygg og tilgjengelig, og alle som oppretter en konto i sosiale medier skal måtte verifisere at de er over aldersgrensen. Arbeiderpartiet ønsker en barndom der barn får være barn. Der lek, vennskap og hverdag ikke blir overtatt av algoritmer og skjermer.