DebattRødt

Et samlet Rødt

Rødt har nylig gjennomført sitt landsmøte, der blant annet et nytt arbeidsprogram for den kommende valgperioden ble vedtatt. I forkant av møtet var debattene internt preget av høy temperatur, spesielt knyttet til partiets utenriks- og forsvarspolitikk. Etter grundige diskusjoner om hva Rødt skal være og mene, har partiet nå landet på en politisk plattform for de neste årene. Standpunktene er mer aktuelle enn noen gang, ikke minst i lys av spørsmålene rundt Norges avhengighet av USA og Nato. Samtidig er det bred tverrpolitisk enighet om behovet for å gjenoppbygge og styrke Forsvaret for å sikre Norges suverenitet og selvråderett – et standpunkt Rødt allerede har hatt i en årrekke. Til tross for at landsmøtet, organisasjonens høyeste organ, fattet sine vedtak, kom det umiddelbart signaler om en omkamp om partiets politikk og retning. I den sammenheng har enkelte fremstilt det som om Rødt har gjort en dramatisk kursendring, men dette stemmer ikke. I realiteten har et mindretall i partiet lenge vært uenige i deler av utenriks- og forsvarspolitikken. Tidligere i høst har enkeltpersoner hevdet at partiet er dødt, til tross for at Rødt har åtte representanter på Stortinget og 14.000 medlemmer. Sannheten er at Rødt er mer levende enn noensinne, og flertallet i partiet står fortsatt fast på den politiske linjen som har blitt ført over flere år. Selv etter landsmøtet fortsetter diskusjonene i ulike partiorganer, og det har kommet forslag om å etablere fraksjoner for å omgjøre den vedtatte utenriks- og forsvarspolitikken. Vi er mange i Rødt som mener at disse omkampene bør være ferdige nå. Den viktigste utfordringen vi står overfor, er ikke intern strid, men høyresidens framvekst, både nasjonalt og internasjonalt. I stedet for å dyrke uenighet og bekjempe parti­ledelsen, bør vi samle oss og styrke partiet foran årets valgkamp. Kun gjennom en samlet innsats kan vi skape et reelt alternativ til høyrepolitikken.

Rasmus V. Langeland, Torill E. Wistner, Gro Byrkjeland, Sigve Solvaag, Frode Mannsåker, Arild Borgen, Bård Eggen, Inge Skrede, Bridget Penny, Bjørnar Grindheim, Arve Ottersen, Gudmund Valderhaug, Håvard Krogstad-Wiborg, Haukar Ismail, Ronny Kjelsberg, Hermann Skard, Magne Kaldhusdal, Aina M. Hauge, Lisbeth Marie Austnes, Kjartan Kvellestad, Njål Johansen, Ayat Majbel Saeid, Atle Wedaa, Eirik Rødder, Lars Borgersrud, Espen Nordvik, Boye Ullmann, Ketil Næss, Erik Moxnes, Ulf Ulriksen, Inger Valle, Helga Holmefjord, Eirik Svensson, Fredrik Winger-Solvang, Maria Berntsen Teksle, Espen Utne Landgraff, Fridtjov Urdal, Sunniva Andresdottir Vik, Nawisa Falahzadeh, Stig Børge Svendsen, Ingun Ottosen, Julio Alejandro Benavides, Arild Noven Atle Dahl, Thomas Alexander Nørstad Jørgensen, Kjersti Simonsen, Rikke Kalbakk

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Pisa

Porno og Pisa: Hvor går Norge?

I undersøkelsen Barn og medier 2026 oppgir 26 prosent av 13-18 åringene å ha sett porno på nettet før de fylte 13. Blant gutter på 17-18 år oppgir 45 prosent at de ser eller kommer over slikt innhold ukentlig eller oftere. Medietilsynets rapport både aktiv bruk og tilfeldig eksponering. Av dem som hadde sett eller kommet over porno, svarte 23 prosent at innholdet sist dukket opp i strømmen på sosiale medier. Jeg mener plattformene må svare for det se serverer mindreårige. Ungdommens nysgjerrighet er ingen unnskyldning for voksnes ansvarsfraskrivelse. Barnas vern kan ikke overlates til markedet. I PISA 2025 er andelen elever under mestringsnivå 2 størst i matematikk: 38 prosent, mot 34 i lesing og 29 i naturfag.

Overgrep

Husfred – eller men­neske­verd?

Anne Bitsch skriver 18. september sterkt og personlig om sine egne erfaringer som utsatt for seksuelle overgrep. Det hun beskriver fra sin barndom, er grusomt. Nettopp derfor mener jeg vi skal være varsomme med å bruke hennes historie som parallell til spørsmålet om Marius Borg Høibys plass i avskjeden med kong Harald. Bitsch var et barn. Overgriperen var hennes far – den personen som skulle beskytte henne. Samtidig beskriver hun ham som en mann som utad var «godt likt», sindig og belest, og som fremsto som noe helt annet enn en overgriper. Marius Borg Høibys historie er på mange måter motsatt.

Ki

En KI på pressens premisser

Hver dag møter vi journalister som vil bruke KI på saksdokumenter og tiltaler, innsynsbunker som må sorteres og fortrolig kildemateriale der mønstrene er hele poenget. Spørsmålet som stopper noen av dem, er alltid det samme: Hvor havner dokumentene når de lastes opp? Klassekampen har i år skrevet om Norges avhengighet av amerikanske skytjenester og Europas vei inn i Silicon Valleys økosystem. For pressen har avhengigheten en ekstra dimensjon: kildevernet. En databehandleravtale gir redaksjonen rettigheter på papiret. Den gir ikke kontroll over infrastrukturen. Vi må kunne etterprøve hvem som har tilgang til materialet, og ha alternativer hvis tjenesten stenges. I slutten av august valgte koreanske myndigheter tre konsortier til «AI for All», med nasjonal lansering planlagt i år. Staten stiller regnekraft og skal støtte driften fra neste år.