DebattRødt

Et samlet Rødt

Rødt har nylig gjennomført sitt landsmøte, der blant annet et nytt arbeidsprogram for den kommende valgperioden ble vedtatt. I forkant av møtet var debattene internt preget av høy temperatur, spesielt knyttet til partiets utenriks- og forsvarspolitikk. Etter grundige diskusjoner om hva Rødt skal være og mene, har partiet nå landet på en politisk plattform for de neste årene. Standpunktene er mer aktuelle enn noen gang, ikke minst i lys av spørsmålene rundt Norges avhengighet av USA og Nato. Samtidig er det bred tverrpolitisk enighet om behovet for å gjenoppbygge og styrke Forsvaret for å sikre Norges suverenitet og selvråderett – et standpunkt Rødt allerede har hatt i en årrekke. Til tross for at landsmøtet, organisasjonens høyeste organ, fattet sine vedtak, kom det umiddelbart signaler om en omkamp om partiets politikk og retning. I den sammenheng har enkelte fremstilt det som om Rødt har gjort en dramatisk kursendring, men dette stemmer ikke. I realiteten har et mindretall i partiet lenge vært uenige i deler av utenriks- og forsvarspolitikken. Tidligere i høst har enkeltpersoner hevdet at partiet er dødt, til tross for at Rødt har åtte representanter på Stortinget og 14.000 medlemmer. Sannheten er at Rødt er mer levende enn noensinne, og flertallet i partiet står fortsatt fast på den politiske linjen som har blitt ført over flere år. Selv etter landsmøtet fortsetter diskusjonene i ulike partiorganer, og det har kommet forslag om å etablere fraksjoner for å omgjøre den vedtatte utenriks- og forsvarspolitikken. Vi er mange i Rødt som mener at disse omkampene bør være ferdige nå. Den viktigste utfordringen vi står overfor, er ikke intern strid, men høyresidens framvekst, både nasjonalt og internasjonalt. I stedet for å dyrke uenighet og bekjempe parti­ledelsen, bør vi samle oss og styrke partiet foran årets valgkamp. Kun gjennom en samlet innsats kan vi skape et reelt alternativ til høyrepolitikken.

Rasmus V. Langeland, Torill E. Wistner, Gro Byrkjeland, Sigve Solvaag, Frode Mannsåker, Arild Borgen, Bård Eggen, Inge Skrede, Bridget Penny, Bjørnar Grindheim, Arve Ottersen, Gudmund Valderhaug, Håvard Krogstad-Wiborg, Haukar Ismail, Ronny Kjelsberg, Hermann Skard, Magne Kaldhusdal, Aina M. Hauge, Lisbeth Marie Austnes, Kjartan Kvellestad, Njål Johansen, Ayat Majbel Saeid, Atle Wedaa, Eirik Rødder, Lars Borgersrud, Espen Nordvik, Boye Ullmann, Ketil Næss, Erik Moxnes, Ulf Ulriksen, Inger Valle, Helga Holmefjord, Eirik Svensson, Fredrik Winger-Solvang, Maria Berntsen Teksle, Espen Utne Landgraff, Fridtjov Urdal, Sunniva Andresdottir Vik, Nawisa Falahzadeh, Stig Børge Svendsen, Ingun Ottosen, Julio Alejandro Benavides, Arild Noven Atle Dahl, Thomas Alexander Nørstad Jørgensen, Kjersti Simonsen, Rikke Kalbakk

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Fotball-vm

Vann fotballen. Tapte for Fifa-kulturen

Det er ikkje første gong idretten opplever dette! Skeiseentusiastar litt til årskomne, har opplevd det på mange vis, med påfallande vatning og slipemaskiner på isen i utide. I eit OL måtte Fred Anton Maier gå ytst i banen i alle svingar heile 10.000-meteren for å finna litt glid til skeisene på grunn av sandpapirisen slipemaskina hadde etterlate seg inst i banen. I langrenn kunne ein sjå det på lang avstand, at noko var utanom «det normale». Frå løparar og nasjonar så mange at ein helst ikkje vil minnast det. Mange heltar har bleikna bort for sanninga når ho kom for ein dag. Og vitskapen har vore ein hjelpar til så mangt utan etiske skruplar for «raskare, høgare, lengre», som alltid har vore det offisielle ideal i idretten. Både i dei indre kroppslege vilkåra og i dei ytre vilkåra for idretten. Og så kom pengane inn som dominerande motiv på alle plan i idrettar som kunne gjerast populære i den nye mediestyrte verda. Då måtte rettferdsideala vika for det salbare.

Antisemittisme

Hvor er bevisene, Solstad?

Når avisa velger tittelen «Antisemittisme, når jødene ikke føler seg hjemme på venstresiden» (13. juli), er budskapet vanskelig å misforstå: Venstresida er blitt antisemittisk. Innlegget retter seg særlig mot den franske venstresiden og mer presist mot presidentkandidaten Jean-Luc Mélenchon og bevegelsen La France Insoumise (LFI). Tom Solstad hevder at mange jøder i Frankrike er så provosert av Mélenchons og LFIs retorikk at de ved presidentvalget våren 2027 heller vil stemme på ytterste høyre og fremmedfiendtlige Marine Le Pen (Rassemblement national) enn på Mélenchon. Leseren skal dermed forstå at venstresiden, og særlig Mélenchon, er antisemittisk. Det er en alvorlig påstand. Antisemittiske ytringer er straffbare både etter norsk og fransk lov.

Skattekommisjonen

Hva er det med denne prosenten?

Skattekommisjonens grunnlag for forlik 24. juni innebærer blant annet forslag om fradrag i inntektsskatt – samme prosent til alle, det vil si at de med høyere inntekt får mest – igjen. Dette minner ikke mye om utjevningspolitikk! Hva er det med denne prosenten? Hvorfor ikke gi skattefradrag i kroner og øre omvendt proporsjonalt med inntekten – la de som har minst, få mest? Det er da pengene vi lever av – ikke prosenter!.