Anders Bjartnes har delt denne artikkelen med deg.

Anders Bjartnes har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattOljepolitikk

Arbei­der­par­tiets landsmøte­vedtak er en trussel for Europas sikkerhet!

Mens Europa kjemper for energiuavhengighet fra Russland, vedtar Arbeiderpartiet å strupe letingen på norsk sokkel. Over 50 prosent av petroleumsressursene ligger i områder som enda ikke er utforsket. Da blir det meningsløst av Ap å vedta at en ikke skal lete andre steder enn rundt eksisterende infrastruktur på sokkelen.

Norge og Europa står nå i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina og hybridkrigføring mot andre europeiske land viser at Putin-regimet ikke skyr noen midler. Et av Putins viktigste verktøy i konflikten med Vesten er energi. Over tid har Europa gjort seg stadig mer avhengige av russisk gass. Ikke bare gir det Putin-regimet enorm makt over Europa, det gir også massive inntekter til å drive krigsmaskineriet mot Ukraina videre.

Etter invasjonen 24. februar 2022 har Europa jobbet for energiuavhengighet fra Russland. Her spiller Norge en avgjørende rolle. EU erstatter russisk gass med norsk. Norge kan i mange år fremover være Europas desidert viktigste partner for å sikre energiuavhengighet, frihet og trygghet.

Vedtaket til Ap er i realiteten starten på nedbyggingen av petroleumsaktiviteten. Deler av norsk sokkel er jo allerede gjennomboret som en sveitserost. Derfor må vi også lete i nye området på sokkelen. Allerede fra 2030 ligger den norske produksjonen an til å falle dramatisk, med en reduksjon på hele 90 prosent i 2050 om vi ikke leter og finner mer. I flere europeiske land diskuteres det om planene for energiuavhengighet fra Russland bør skrotes på grunn av kraftunderskudd. Da må vi ta ansvar der vi har mulighet – og sørge for høy produksjon i lang tid fremover.

Vi trenger en ny regjering om Norge skal fortsette å være en stabil og demokratisk bidragsyter til Europas energisikkerhet og uavhengighet. For Høyre er det ikke et alternativ at Russland igjen skal få makt over Europas energisystem.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kryptovaluta

Bitcoin er alle verdens krimi­nelles beste venn

Svein Ølnes har rett i at bitcoin er primært et ideologisk verktøy. Alle som har hørt en «bitcoin-bro» legge ut om «fiatpenger» vet det. Mer oppsiktsvekkende var påstanden om at bitcoin «gjer korrupsjon vanskeleg». For ingen moderne teknologi har vært til mer hjelp for de kriminelle bransjene enn kryptovaluta. Selv ikke «burnerphones». Rett nok er de ikke alle like, og bitcoin er, som Ølnes hevder, forholdsvis åpen. Men det finnes kryptomiksere som gjør bitcointransaksjoner langt vanskeligere å spore enn den åpne blokkjeden kanskje kan få en til å tro. Langt viktigere er likevel at bitcoin er via kryptofond og derivater fundamentet for hele krypto-økonomien.

Russland

Trenger Pomor- festivalen et navne­skif­te?

Klassekampen hadde 24. juli et oppslag om Pomorfestivalen i Vardø, der hovedsaken er ordfører Tor-Erik Labahås stadig uttalte mening at navnet på festivalen må endres. Ordet «pomor», må fjernes, fordi det markerer og feirer handelsforbindelsene mellom Vardø og Russland gjennom mer enn 150 år fram til den russiske revolusjonen i 1917. «Pomor» er benevnelsen på folk som bor ved havet. Ordføreren og de som mener som han, framholder at å beholde navnet bidrar til å legitimere Russlands avskyelige krig i Ukraina. Oppslaget i Klassekampen viser også til partisanhistorien fra andre verdenskrig, der nordmenn sammen med russere kjempet mot den tyske krigføringen på den nordligste kysten av Norge.

Terrorisme

Klasse­kam­pens ledere fremstår som en parodi

I Klassekampens leder 29. juli får jeg kritikk for å hevde at venstresiden, direkte eller indirekte, lider av berøringsangst i møte med islamistisk terror. Bakgrunnen er min Facebook-status der jeg mente flere politikere unnlot å nevne konteksten og bakgrunnen for angrepet som fant sted i Berlin. Flere politikere har i etterkant ment at de først og fremst unnlot å spekulere i motivasjon kort tid etter angrepet. En av dem er Tonje Brenna, som i etterkant har vært forbilledlig klar og tydelig i sine uttalelser. Likevel må man nesten trekke på smilebåndet av Klassekampens reaksjon. For hva skrev avisen på lederplass kort tid etter angrepet? I avisens første lederkommentar etter angrepet, presterer altså Klassekampen å skrive en hel lederartikkel uten å nevne islamisme, ideologi eller bakgrunnen for angrepet. Verken ved navn, eller indirekte.