Anders Bjartnes har delt denne artikkelen med deg.

Anders Bjartnes har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattOljepolitikk

Arbei­der­par­tiets landsmøte­vedtak er en trussel for Europas sikkerhet!

Mens Europa kjemper for energiuavhengighet fra Russland, vedtar Arbeiderpartiet å strupe letingen på norsk sokkel. Over 50 prosent av petroleumsressursene ligger i områder som enda ikke er utforsket. Da blir det meningsløst av Ap å vedta at en ikke skal lete andre steder enn rundt eksisterende infrastruktur på sokkelen.

Norge og Europa står nå i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina og hybridkrigføring mot andre europeiske land viser at Putin-regimet ikke skyr noen midler. Et av Putins viktigste verktøy i konflikten med Vesten er energi. Over tid har Europa gjort seg stadig mer avhengige av russisk gass. Ikke bare gir det Putin-regimet enorm makt over Europa, det gir også massive inntekter til å drive krigsmaskineriet mot Ukraina videre.

Etter invasjonen 24. februar 2022 har Europa jobbet for energiuavhengighet fra Russland. Her spiller Norge en avgjørende rolle. EU erstatter russisk gass med norsk. Norge kan i mange år fremover være Europas desidert viktigste partner for å sikre energiuavhengighet, frihet og trygghet.

Vedtaket til Ap er i realiteten starten på nedbyggingen av petroleumsaktiviteten. Deler av norsk sokkel er jo allerede gjennomboret som en sveitserost. Derfor må vi også lete i nye området på sokkelen. Allerede fra 2030 ligger den norske produksjonen an til å falle dramatisk, med en reduksjon på hele 90 prosent i 2050 om vi ikke leter og finner mer. I flere europeiske land diskuteres det om planene for energiuavhengighet fra Russland bør skrotes på grunn av kraftunderskudd. Da må vi ta ansvar der vi har mulighet – og sørge for høy produksjon i lang tid fremover.

Vi trenger en ny regjering om Norge skal fortsette å være en stabil og demokratisk bidragsyter til Europas energisikkerhet og uavhengighet. For Høyre er det ikke et alternativ at Russland igjen skal få makt over Europas energisystem.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ukraina

Russland går etter sivile mål, Rønsen!

I «Rønsen på fredag» 21. august kjem spaltist Arild Rønsen med ein påstand som er like løgnaktig som politisk sjokkerande. Fordi, mens Russland har auka missil- og rakettangrepa mot Ukraina, og konsekvent går etter sivile mål, skriv altså Rønsen følgjande: «Krigen i Ukraina er inne i sitt femte år, og både angriper og forsvarer ser ut til å ha mista av syne forskjellen på sivile og militære mål.» Slik framstiller han imperialistmakta Russland og det angripne Ukraina som like ille i måten dei krigar på. Alle som følgjer nokolunde med i denne krigen, veit at det er løgn. Sidan eg ikkje mistenker Rønsen for ikkje å følgje med i nyheitene, ja, kva gjenstår da som unnskyldning for å spreie slike anti-ukrainske påstandar? Har Rønsen høyrt om «human safari»? I ukrainske nyheiter kan ein i dag lese om at russiske terroristar, posta ein skrytevideo som viste korleis ein drone jakta på ein syklande gut nær Kramatorsk, og drap han. Rønsen kan google grønsakhandlaren i Kherson som blei forfølgd av ein drone, han overlevde med store skader.

Velferd

Overspent fra ­brumle­bassen Braanen

I ei tid der nordmenn aldri har spart mer privat eller vært rikere, bør ikke gratis varmekabler i oppkjørselen på hytta i Hemsedal være et velferdsgode. Det er subsidiering av de rikeste. Fordi jeg mener dette, ønsker Klassekampens politiske redaktør å spandere et kurs på meg i arbeiderbevegelsens historie. Jeg blir gjerne med, hvis han lover å melde seg opp til startkurs i presseetikk. Og kanskje et kveldskurs i redelighet. Det har ikke vært noen jeg har hatt større respekt for enn Bjørgulv Braanen i norsk presse. Jobben han har gjort for å bygge opp Klassekampen til det den er i dag, er sannsynligvis uten sidestykke i moderne norsk pressehistorie. Av med hatten. Derfor var det så trist å lese hans tekst fredag, der jeg etterlates liten ære.

Viten

Måkene og oss

Visse temaer er blitt vanskelig å ta opp i dagens debattklima. Ett av dem er dyrevern. Da jeg i Viten-spalta 13. august forsøkte å belyse noen dilemmaer her – som hvorvidt vi skal legge innsatsen på enkeltarter eller på miljøet, med bakgrunn i at mange måker nå trekker inn til byene – ble jeg raskt kalt «måkehater» av organisasjonen Noah. En «naturvernrådgiver» og «fagsjef» i dyrevernorganisasjon (20. august) var så oppsatt på å vise hvor tåpelig jeg var, at de måtte dikte opp en falsk uttalelse: «Han ser kanskje for seg den nye måkearten med et nebb som evolusjonen har formet som en pølseklype?» Dette som et slags svar på at jeg tillot meg å dra inn selve grunnlaget for moderne biologi, evolusjonslæren. Det jeg påpekte, var det alle biologer bør vite, at endringer i miljøet kan føre til endringer i artssammensetningen.