Senterpartiet har virkelig fått blø etter regjeringsexiten i februar. Trygve Slagsvold Vedum og partiet er utskjelt i alle kanaler for å ha trukket Jonas Gahr Støre og regjeringen ned. På Klassekampen og Nationens måling i forrige måned var Sp helt nede på 4,8 prosent. Men i april springer knoppene ut, og Sp får nå 8,4 prosent, en økning på solide 3,6 prosentpoeng. Målingen er tatt opp rett etter at senterpartistene var samlet til landsmøte i Haugesund for å slikke sårene, men også for å reise motstanden mot norsk EU-medlemskap, etter at Høyres landsmøte og kampklare aviskommentatorer har blåst til ny EU-kamp. Om det er dette som er årsaken til oppturen på dagens måling, er umulig å si, men partistrategene Trygve Slagsvold Vedum og Marit Arnstad kan i hvert fall puste lettet ut og glede seg over at de ikke bommet helt på målet. Senterpartiet kan også ha mer å hente, ettersom svært mange av dem som stemte på partiet sist, har satt seg på gjerdet og ikke gått til andre partier. Ingen partier har større andel gjerdesittere enn Sp – hele 24 prosent.
Fremskrittspartiet som har flydd høyt på målingene i det siste, med et toppunkt i februar på 24,7 prosent, har nå drattet ned til 19,2 prosent. Det er vanskelig å forklare landingen på annet vis enn at folk i usikre tider, med Trump og truende handelskrig, velger det sikre framfor det radikale og eksperimentelle. Partiet går tilbake hele 5,1 prosentpoeng, som er langt utenfor feilmarginen. Høyre vokser samtidig litt og er nå større enn Frp med 21,6 prosent. Et lyspunkt på borgerlig side er også at Venstre er trygt over sperregrensa på 5,3 prosent, mens Kristelig Folkeparti nærmer seg den nedenfra med 3,5 prosent.
Arbeiderpartiet går tilbake 2,5 prosentpoeng til 24 prosent. Det trenger ikke å bety så mye, men også noen andre målinger kan tyde på en viss utflating etter rekordtallene i mars i kjølvannet av Jens Stoltenbergs tilbakekomst og den nye regjeringsdannelsen. I det hele tatt er det litt usikkert hvor store Arbeiderpartiet er for øyeblikket. Gjennomsnittet av målinger viser at partiet ligger rett oppunder 30-tallet, men ifølge Norfaktas målinger for Klassekampen og Nationens er nivået nesten 4 prosentpoeng lavere, rundt 24–25 prosent. Likevel er det en klar framgang siden januar på over 6 prosentpoeng også på våre målinger. Vi får bare vente og se hvordan dette utvikler seg. Jeg tenker at Arbeiderpartiet uansett skal gjøre mye galt hvis det skusler bort den oppturen partiet nå er inne i. De mørke internasjonale skyene gjør at folk søker seg mot det trygge – og akkurat nå oppleves Støre og Stoltenberg som det tryggeste Norge kan skilte med.
«Vedum og Arnstad kan i hvert fall glede seg over at de ikke bommet helt på målet»
Senterpartiets framgang er godt nytt for mulighetene for rødgrønt flertall ved høstens valg, men Rødt og SV gjør det relativt svakt i kjølvannet av Arbeiderpartiets gjenoppstandelse. SV får lave 6,7 prosent og Rødt, som fikk 5 prosent i mars, er nå nede og subber borti sperregrensa på nøyaktig 4 prosent. Bakgrunnstallene viser at Rødt taper velgere til både Ap og SV, mens SV-velgere i stor grad vandrer til Arbeiderpartiet.
I flere målinger den siste tida er det svært jevnt mellom blokkene. En beregning fra Pollofpolls denne uka, basert på målinger i 13 av landets 19 valgkretser, ga et rødgrønt flertall på 86 mot 83. Men på disse målingene lå Venstre marginalt under sperregrensa. Hvis Venstre settes til fire blank, er det plutselig borgerlig flertall igjen, med 86 mot 83 mandater. På Klassekampens måling i dag er det relativt klart borgerlig flertall, med 87 mot 82 for de rødgrønne. Det grunnleggende problemet for de rødgrønne er at Rødt og SV sliter med å komme på offensiven i en tid der mange velgere prioriterer trygghet og søker seg til Arbeiderpartiet.
I Arbeiderpartiet er optimismen nå så stor at partiet ser for seg å regjere aleine etter valget. Likevel må disse første ukene sies å være en slags hvetebrødsdager. Vi har egentlig ikke fått testet skikkelig hvordan regjeringen vil klare seg i møte med et storting der mange har markeringsbehov. Hvis denne målingen hadde vært valgresultatet, ville en Ap-regjering bare hatt 46 mandater bak seg i Stortinget, bare litt mer enn Kjell Magne Bondeviks første regjering, også kalt «sentrumsregjeringen», i 1997. Den var en koalisjonsregjering av KrF, Sp og Venstre, som mønstret til sammen 42 mandater. Regjeringen var fullstendig avhengig av Høyre og Frp for å få flertall. Nesten alle målinger viser at en rein Ap-regjering ville måtte ha støtte fra både Sp, SV og Rødt – ja, kanskje også MDG. En liten forsmak på hvordan det skal gå, får vi under behandlingen av revidert budsjett i vår. Da er det ikke bare SV som skal ha gjennomslag, men også Senterpartiet, som heller ikke er kjent for å gi ved dørene i forhandlinger. Alle partier på rødgrønn side vil gå til valg som selvstendige partier, men det er kanskje på tide, i hvert fall på bakrommet, å diskutere noen mulige samarbeidskonstellasjoner etter valget. At Støre på Ap-landsmøtet stilnet de ivrigste EU-tilhengerne, var et viktig bidrag til et godt rødgrønt samarbeidsklima, som også inkluderer Senterpartiet. Også i valgkampen kan det være en styrke at dette er mer avklart enn det er i dag.