Jeg vil heller være i ei bu eller ei tømmekoie enn å være på en hytte med all slags luksus.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentDagboka
Asyl
Om noen for 30 år siden hadde foreslått for meg at Norge skulle begynne å ta imot asylsøkere fra USA, ville jeg trolig spurt hva slags sokker vedkommende røyka. Men der er vi altså. Denne uka har MDG tatt til orde for at Norge bør gi asyl til transpersoner fra USA, som for tida utsettes for mange angrep, og SV har tatt til orde for at Norge bør ta imot amerikanske klimaforskere «mens Trump driver og herjer i USA». Begge deler kan det finnes gode argumenter for. Samtidig er det jo viktig at vi også ser på hva slags integreringspolitikk vi vil måtte ha for å sikre at nye grupper innvandrere finner sin plass i det norske samfunnet uten store gnisninger. Her kan det bli behov for egne introduksjonsprogrammer. Det er ikke til å komme utenom at mange av de potensielle USA-asylantene kommer fra områder med en helt annen våpenkultur. Det er viktig at de tidlig i introduksjonsprogrammet lærer at det ikke er vanlig å gå bevæpnet på gata i Norge.
Pål HellesnesPuste med magen
Antall barn og unge som opplever psykiske plager, har økt kraftig de siste årene, ifølge Ungdata-undersøkelsen. Forskere vedUniversitetet i Stavanger har imidlertid gode nyheter, melder forskning.no. Nylig la de fram rapport om undervisningsopplegget Robust, gjennomført blant 1900 elever i Rogaland. Halvparten avskoleklassene gjennomførte Robust-opplegget, der de blant annet lærte om problemløsning, oppmerksomhetstrening, pusteøvelser og følelseshåndtering. Den andre halvparten fulgte undervisningsopplegget for det tverrfaglige temaet folkehelse- og livsmestring. Ett år etter gjennomføringen, melder forskerne om bedre motivasjon og sosiale ferdigheter, 25 prosent mindre emosjonelle plager og 7 prosent forbedret mattekarakter. Effektene var større hos elevene som ved begynnelsen av undervisningen rapporterte om flest plager. Dette er jo positive funn. Likevel er det vanskelig å si hva effektene ville vært på en større og mer uensartet populasjon. Forekomsten av psykiske helseplager er tre–fire ganger høyere for barn i familiene med lavest inntekt, enn for barn i familier med høyest inntekt, ifølge en norsk studie fra 2021. For å håndtere de funnene, må det nok andre virkemidler til enn pusteøvelser og stressmestring.
Pernille Ekornrud GrøndalBoligsukk
I går skrev Dagens Næringsliv på kommentatorplass at husleia har steget med mellom 20–30 prosent de siste fem årene og oppgir at en viktig årsak til prisøkningen er færre utleieboliger. Det har nemlig blitt «historisk ulønnsomt å eie utleiebolig», noe som gjør at både profesjonelle og private utleiere har valgt å selge leieboligene sine de siste årene. Mon det. Konsentrerer man seg om at det er ulønnsomt å eie utleiebolig, er det lett å tape det underliggende problemet av syne: At det er historisk dyrt å eie bolig, punktum. Når jeg snakker med utenlandske venner, er de overrasket over at det er et uttalt mål for så mange unge voksne i Norge å eie sin egen bolig. Da parerer jeg medat Norge har hatt som mål at det skal være økonomisk overkommelig å eie huset du bor i, og at land med høy andel av boligeiere faktisk har jevnere formuesfordeling og mindre ulikhet. Nå øker imidlertid forskjellene. Stadig flere må leie, særlig folk i lavlønnsyrker. Boligeiere subsidieres derimot med et tosifret antall milliarder kroner årlig i skattelette. På ett punkt er jeg likevel enig med DN: At det ikke først og fremst er gjennom regulering av Airbnb-utleie at vi vil få til sosial utjevning på boligmarkedet. Vi trenger sterkere lut. Personlig har jeg sansen for forslaget til arkitekt Simon Krohn-Hansen om å gjenopplive den ideelle boretten. Det spørs om Norge er klar for det, da.
Pernille Ekornrud Grøndal