Essay

Ikke så chill

Med spillelister som leverer musikk på drypp, ødelegger Spotify-maskinen for alle. Når kommer punktet der den ødelegger for seg selv?

STORE VISJONER: Grunnlegger Daniel Ek under Spotify Investor Day i New York i 2018. Foto: Ilya S. Savenok/ Getty Images for SpotifySTORE VISJONER: Grunnlegger Daniel Ek under Spotify Investor Day i New York i 2018. Foto: Ilya S. Savenok/ Getty Images for Spotify

Ingen strømmeplattform for musikk er større enn Spotify, den digitale jukeboksen fra nabolandet vårt som har eksistert siden 2006 (lansert i 2008). Og historien om Spotifys vei til toppen, slik den fortelles av frilansjournalisten Liz Pelly i «Mood Machine: The Rise of Spotify and the Costs of the Perfect Playlist», har egentlig mye til felles med for eksempel «Game of Thrones» eller andre episke universer. Det minner nemlig veldig om folk som rir selsomme turer fram og tilbake mellom forhandlingsbord i hverandres høyreiste borger, sesong etter sesong, for å krangle til seg mer makt og innflytelse. Det er like spennende å følge, og minst like vanskelig å oppsummere. Analogien til de episke universene er slående: Kapitalen bytter hender av og til, men korrumperer kliss likt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Jubileum

Et enigma fyller femti

Lauryn Hill, hvor ble det av deg i alt mylderet?

Kommentar

Fytti katta

Når en låt laget av kunstig intelligens går viralt i Japan, står den i orgasmen, memen og sprudle-swingens tegn.

Intervju

Vake for verdens ende

Lankums motstandsmusikk er bekmørk, men bærer i seg gamle tradisjoner og en kime av håp.