Essay

Ikke så chill

Med spillelister som leverer musikk på drypp, ødelegger Spotify-maskinen for alle. Når kommer punktet der den ødelegger for seg selv?

STORE VISJONER: Grunnlegger Daniel Ek under Spotify Investor Day i New York i 2018. Foto: Ilya S. Savenok/ Getty Images for SpotifySTORE VISJONER: Grunnlegger Daniel Ek under Spotify Investor Day i New York i 2018. Foto: Ilya S. Savenok/ Getty Images for Spotify

Ingen strømmeplattform for musikk er større enn Spotify, den digitale jukeboksen fra nabolandet vårt som har eksistert siden 2006 (lansert i 2008). Og historien om Spotifys vei til toppen, slik den fortelles av frilansjournalisten Liz Pelly i «Mood Machine: The Rise of Spotify and the Costs of the Perfect Playlist», har egentlig mye til felles med for eksempel «Game of Thrones» eller andre episke universer. Det minner nemlig veldig om folk som rir selsomme turer fram og tilbake mellom forhandlingsbord i hverandres høyreiste borger, sesong etter sesong, for å krangle til seg mer makt og innflytelse. Det er like spennende å følge, og minst like vanskelig å oppsummere. Analogien til de episke universene er slående: Kapitalen bytter hender av og til, men korrumperer kliss likt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Umulig­heten av en øy

John Donne hadde visst rett: No man is an island, selv ikke Øya. Festivalen var lenge Musikk-Norges stolthet, men bør nå boikottes, skal vi tro deres mest høylytte kritikere – fordi de eies av et stort selskap (Superstruct) som eies av et annet mye større selskap (KKR) som investerer i Israel. Sistnevnte er ikke helt ulikt det enda mektigere norske Oljefondet – med unntak av at KKR ikke har investert i våpenindustrien og vedlikehold av israelske kampfly. I 2018 gikk Øyafestivalen inn i britiske Superstruct Entertainment, den gang en nystartet festivalorganisasjon som siden har vokst til å bli en av feltets ledende. De eier festivaler som ungarske Sziget, spanske Sónar og Bennicassism, engelske Field Day, tyske Parookaville, norske Palmesus og mer enn sytti andre. For sju år siden var Superstruct finansiert av amerikanske Providence Equity Partners, et aktivt eierfond med sine egne svin på skogen, blant annet kritisert for å være krigsprofitører i Irak (og med eierinteresser i bl.a. plateselskapet Warner). Så kan man spørre seg om hvorfor det opprinnelig uavhengige Øya ville bli en del av Superstruct i utgangspunktet.

Kommentar

Lov med kok

Sommarens beste festivaloppleving kom frå ein dresskledd finne i Førde.

Intervju

Ro i spillet

Henriette Eilertsen har inntatt norsk jazz’ kjerne med noe de færreste visste at de savnet: jazzfløyte.