Essay

Ikke så chill

Med spillelister som leverer musikk på drypp, ødelegger Spotify-maskinen for alle. Når kommer punktet der den ødelegger for seg selv?

STORE VISJONER: Grunnlegger Daniel Ek under Spotify Investor Day i New York i 2018. Foto: Ilya S. Savenok/ Getty Images for SpotifySTORE VISJONER: Grunnlegger Daniel Ek under Spotify Investor Day i New York i 2018. Foto: Ilya S. Savenok/ Getty Images for Spotify

Ingen strømmeplattform for musikk er større enn Spotify, den digitale jukeboksen fra nabolandet vårt som har eksistert siden 2006 (lansert i 2008). Og historien om Spotifys vei til toppen, slik den fortelles av frilansjournalisten Liz Pelly i «Mood Machine: The Rise of Spotify and the Costs of the Perfect Playlist», har egentlig mye til felles med for eksempel «Game of Thrones» eller andre episke universer. Det minner nemlig veldig om folk som rir selsomme turer fram og tilbake mellom forhandlingsbord i hverandres høyreiste borger, sesong etter sesong, for å krangle til seg mer makt og innflytelse. Det er like spennende å følge, og minst like vanskelig å oppsummere. Analogien til de episke universene er slående: Kapitalen bytter hender av og til, men korrumperer kliss likt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.