De siste to årene har regjeringen, med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i spissen, brukt store summer på å fylle norske klasserom med lærebøker av papir.
I 2023 og 2024 ble det satt av 415 millioner kroner i øremerkede midler til innkjøp av fysiske lærebøker i grunnskolen. Pengene er gitt som en fast sum på rundt 500 kroner per elev i grunnskolen.
Til tross for dette opplever forlagene en betydelig nedgang i markedet for skolebøker.
Så hva har skjedd med alle disse ekstra 415 millioner kronene som er blitt satt av til skolebøker?
Falt med 30 prosent
I et forsøk på å kartlegge hvor mye penger norske skoler har brukt på trykte læremidler de siste to årene, har Klassekampen foretatt stikkprøver blant ti – tilfeldig utvalgte – skoler over hele landet.
Regnskapstallene viser at halvparten av skolene brukte mindre penger på innkjøp av trykte lærebøker i 2023 og 2024 enn de gjorde i de forutgående årene.
Toppåret for innkjøp var i 2022. Da brukte de ti skolene til sammen nærmere 4,5 millioner kroner på lærebøker i papir. I 2023 falt innkjøpene med 11 prosent.
Og sammenlikner vi innkjøpene i 2024 med toppåret 2022, er nedgangen på godt over 30 prosent.
Bare ved to av skolene Klassekampen har undersøkt, er det blitt brukt mer penger på innkjøp av skolebøker i 2023 og 2024 enn årene før.
Lett å jukse
Regjeringens ekstrabevilgninger ser med andre ord ikke ut til å ha hjulpet særlig på handlelysten.
– Det at norske kommuner har fått øremerket tilskudd som skal gå til innkjøp av fysiske lærebøker, betyr ikke at de disse pengene er blitt brukt på å kjøpe flere bøker, sier Lars-Erik Borge.
Han er forskningssjef ved Senter for økonomisk forskning ved NTNU.
Borge forteller at kommunene nokså enkelt kan omdisponere penger som er øremerket.
– Hvordan gjør de det?
– Det er ikke så vanskelig. Kommunene har allerede et rammetilskudd som de kan disponere fritt, sier han.
Fåfengte kontroller
Borge skisserer følgende eksempel: La oss si at de en kommune årlig bruker 1000 kroner per elev på innkjøp av lærebøker. Så får kommunen tilskudd som gjør at den kan bruke 500 kroner ekstra det ene året.
Da kan de bare fortsette å bruke de samme 1000 kronene på lærebøker, mens de øremerkede pengene brukes på andre ting.
Skulle kommunen bli plukket ut i en stikkprøvekontroll, kan man bare vise fram kvitteringene fra innkjøpene som allerede er gjort, forklarer Borge.
Økning – så fall
Høsten 2020 ble reformen fagfornyelsen rullet ut i norsk skole. Det innebar nye læreplaner med påfølgende behov for nye lærebøker.
I statsbudsjettene for 2020 og 2021 ble det satt av henholdsvis 170 og 100 millioner kroner for å dekke kommunenes ekstrakostnader til nye læremidler.
En kartlegging gjort av selskapet Oslo Economics viser også at utgiftene til trykte læremidler økte betydelig i årene 2021 og 2022. Da brukte norske kommuner henholdsvis 772 kroner og 1050 kroner per elev på skolebøker i papir.
I 2023 sank dette tallet til 813 kroner per elev.
Den sviktende innkjøpslysten merkes også på forlagenes bunnlinje. Fra 2022 til 2023 falt omsetningen av skolebøker med 100 millioner kroner.
Forlagene er mistenksomme
Den negative trenden ser heller ikke ut til å snu. Hittil i år har forlagenes omsetning fra salg av skolebøker i grunnskolen falt med 15 prosent sammenliknet med i fjor.
Aschehoug-sjef Mads Nygaard er blant dem som har tvilt på at ekstratilskuddene er blitt brukt i tråd med regjeringens intensjon.
«Pengene blir altså ikke brukt til økt innkjøp av skolebøker, og det er et sprik mellom politikernes uttalte ambisjoner og realitetene i elevenes skolesekker», sa han til Klassekampen tidligere i år.
Derfor er heller ikke Lars-Erik Borge, som har forsket mye på kommuneøkonomi, forundret over at de øremerkede midlene ikke er kommet til syne på forlagenes bunnlinje.
– Det er ikke overraskende, sier han.
– Burde det ikke være et godt rapporteringssystem for bruken av øremerkede midler?
– Det vil i så fall kreve mer byråkrati og kontroll, noe som igjen ville lagt beslag på økonomiske ressurser.
Samtlige passerte testen
Selv om kommunene har fått ekstra tilskudd på over 400 millioner kroner de siste årene, trenger de ikke rapportere om hvordan de har brukt disse midlene.
Kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsdirektoratet (Udir) opplyser imidlertid at de våren 2024 gjennomførte en stikkprøvekontroll. Nærmere ti prosent av de som mottok øremerkede midler til trykte lærebøker i 2023, ble da kontrollert.
I stikkprøvekontrollen fikk Udir inn totalt 35 svar fra tilfeldig utvalgte kommuner. Alle de 35 kommunene bekreftet at de hadde brukt midlene til innkjøp av trykte læremidler.
Udir opplyser at en tilsvarende stikkprøvekontroll vil bli gjennomført i løpet av vårsemesteret 2025.
