Nylig kunne tyrkiske medier fortelle om den spennende øygruppa i nord, som er åpen for alle og mulighetene mange. Mens lokalstyreleder Terje Aunevik tidligere svarte på spørsmål om natur og klimaendringer, dreier alle henvendelser seg nå om sikkerhetspolitikk.
– Vi ser en «fomo-effekt», fear of missing out. Interessen for Arktis og Svalbard øker sterkt, sier seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI).
Han sier mange land melder seg på kappløpet, av frykt for å gå glipp av muligheter og ressurser.
Klimaendringene er en av døråpnerne. Havisen rundt Nordpolen smelter og kan åpne nye sjøruter mellom Asia, Europa og USA. Det er også kjent at en firedel av verdens uoppdagede petroleumsressurser er i Arktis.
– Jakta på ressurser øker. Antallet forskere som ser på nye muligheter i nord, øker markant, sier Østhagen.
Han nevner havbunnsmineraler som en til nå ukjent ressurs, samt fiskeri, sjøruter og ulike basefunksjoner på Svalbard, som er verdens mest tilgjengelige område så langt nord.
– Norske myndigheter merker økt press utenfra. Ikke alle vet hva de har lov til og ikke lov til. Kunnskapen er ikke alltid like god, sier Østhagen.
Han orienterte om siste nytt under Svalbard-dagen i Oslo sist uke og kalte Svalbardtraktaten for et tveegget sverd.
– Traktaten gir Norge suverenitet, men den åpner for at alle de 44 nasjonene som har undertegnet, kan etablere seg og høste av ressursene, sa han.
Russland omstiller seg
Russland er mest aktiv av traktatlandene på Svalbard og har egen bosetting i Barentsburg, samt en stor eiendom i det nedlagte gruvesamfunnet Pyramiden.
Østhagens kollega ved FNI, seniorforsker Arild Moe, har i en årrekke fulgt den arktiske interessen til land som Kina og Russland.
– Svalbard er sikkerhetspolitikk. Russland omstiller sin bosetting, og mange andre lang kaster interesserte blikk nordover, sier Moe.
«Svalbard er sikkerhetspolitikk.»
— Arild Moe, seniorforsker i Fridtjof Nansens Institutt
– Russland dyrker polarromantikken. De framhever Pyramiden som et sovjetisk idealsamfunn, sier han.
Moe viser til at gruvesamfunnet Barentsburg satser på nye næringer som forskning og turisme. De har lenge jobbet for å få til et fiskemottak og fiskeindustri.
– De har lyktes med turisme, og de satser på å bli et senter for arktisk forskning blant Brics-landene. Men hittil har ingen etablert seg, sier Moe.
– Ikke militært interessant
Norge har forskningsstasjon i Ny-Ålesund der institusjoner fra ni nasjoner er etablert. Her merkes det økt interesse. Blant annet har Kina og India helårsbemannede stasjoner.
– Vi tror ikke Russland vil invitere Kina til å forske fra Barentsburg. Gjør de det, vil USA straks måtte etablere seg på Svalbard, og det igjen vil ikke Russerne like, sa Moe under Svalbard-dagen.
USAs interesse for Grønland gjør også situasjonen på Svalbard mer spent. I morgen kommer president Donald Trump sin tidligere sikkerhetspolitiske rådgiver og USAs FN-ambassadør John Bolton til Longyearbyen. Også Tyrkias ambassadør skal delta på Sparebankforeningens konferanse.
Arild Moe ser ikke for seg noen amerikansk interesse for gruvedrift på Svalbard. Han viser til at forsøkene har vært mange, og økonomisk suksess har uteblitt.
Forskerne ser heller ikke for seg noen stor militær interesse for Svalbard, verken fra USA eller Russland, siden behovet for baser og mellomlanding forsvant med de langtrekkende bombeflyene og atomubåtene.
