I 2023 ble uføre Merethe Sørensen valgt inn i brukerutvalget ved Akershus universitetssykehus. Hun så på det som en bra måte å utnytte den lille restarbeidsevnen hun har, til noe fornuftig. Men så kom den økonomiske smellen.
For møtene hun deltok på, fikk hun møtegodtgjørelse, og summen i løpet av ett år gikk over grensa uføre har lov til å tjene, uten trekk i trygda. Dermed ble uføretrygda trukket med 10.000 kroner. Men ikke bare det, siden inntekten hadde økt fikk hun også restskatt på 12.000 kroner. Og siden hun hadde økt inntekt, økte satsen hun må betale for brukerstyrt personlig assistent (BPA) fra 220 kroner, til 710 kroner, noe som utgjorde 6000 kroner årlig.
– Jeg sluttet i vervet. Ut fra hvor mye krefter jeg brukte på det, og hvor mye trekk og andre konsekvenser som kom, så gikk det ikke i pluss for meg, sier Sørensen.
Lav grense
Fribeløpet for uføre angir hvor mye inntekt fra småjobber eller betalte verv uføre kan motta, før det fører til avkorting av trygda. Tidligere var grensa på ett grunnbeløp (G), som i dag utgjør 124.000 kroner. Men under Solberg-regjeringen ble fribeløpet kuttet til 0,4 G eller cirka 50.000 kroner.
Organisasjoner som Norges Handikapforbund og flere partier har i årevis jobbet for å øke fribeløpet opp til 1 G igjen. Nå kan det se ut som arbeidet krones med seier.
«De som har litt restarbeidsevne, straffes for å jobbe.»
— Merethe Sørensen, ufør
Tirsdag skal arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget behandle regjeringens arbeidsmelding. I den forbindelse vil flere partier fremme forslag om å øke fribeløpsgrensa. Rødt, SV, Venstre og Sp har alle vedtatt programmer eller har programforslag om å øke grensa til 1 G. Også Ap, Høyre og Frp har programvedtak eller -forslag om økning av grensa.
– Om det skjer, vil jeg si at jeg får mer lyst til å forsøke å finne noe som kan gi en liten ekstrainntekt, sier Sørensen.
Hun har latt seg provosere av debatten om uføre og arbeid.
– Regjeringen sier hele tida at vi må bruke arbeidskrafta. Samtidig sitter handikappede og ikke får jobb, og slike som meg som har litt restarbeidsevne, straffes for å jobbe, sier hun.
Ulike forslag
Mímir Kristjánsson sier Rødt kommer til å foreslå øking av grensa til 1 G.
– Politikerne i Norge maser om at trygdede bør jobbe, men vi har et regelverk som straffer de som jobber ved siden av trygda. Det er mange som ikke er i stand til å ha en full jobb, men kan gjøre enkelte småjobber eller i perioder bidra. Dagens grense er utrolig lav, og mange frykter å gjøre feil og få for mye penger. Det har skremt trygdede folk fra å bidra, sier han.
En økning av fribeløpet til 1 G er anslått til å koste 742 millioner kroner årlig.
Arbeids- og sosialkomiteen ledes av Freddy André Øvstegård fra SV. SV har flere ganger foreslått økning til 1 G.
– Hvis alle partiene skal holde løftene sine, burde det være et flertall på Stortinget for det her. Vi får se om de gjør det. Jeg har i hvert fall et håp om at vi skal komme et skritt nærmere, sier han.
– Hvorfor er 1 G den riktige grensa?
– Det er en minste, anstendig sum, som en skal få beholde selv. Det tipper ikke noen fjell verken den ene eller den andre veien, men har mye å si for folks personlige økonomi.
Anna Molberg i Høyre vil beholde dagens grense på 0,4 G, men halvere avkortingen på uføretrygda opp til 1,2 G.
– Det handler om vi skal redusere risikoen for at en ufør person får veldig høye, og urimelige, tilbakebetalingskrav fra Nav på slutten av året, sier hun.
En økningt til 1 G kan føre til at flere tenker at det lønner seg å være 100 prosent uføretrygda, frykter de.
– Vi ønsker i større grad mer gradering, både på sjukemeldinger og uføretrygd. Vi ser at folk ønsker, og kan, jobbe litt mer, sier hun.
Fremskrittspartiets Dagfinn Henrik Olsen tror Høyres forslag er for vanskelig for folk å forholde seg til.
Da Frp satt i regjering med Høyre var de med på å senke fribeløpet fra 1 G til dagens nivå. Det angrer de på.
– Vi ser at det ikke er fornuftig, og har ved flere anledninger sagt at vi må gjøre noe med det, sier Olsen.
Klassekampen har kontaktet Ap for å høre hva de vil gå inn for. I forslaget til nytt program for Ap står det at de vil «gjøre overgang fra trygd til arbeid enklere for dem som kan jobbe, blant annet gjennom å øke beløpsgrensa for avkorting av uføretrygda».
Per Vidar Kjølmoen (Ap) svarer i en e-post at de ønsker å få avgitt saken fra komiteen før de uttaler seg.
