DebattKjønn

Fem råd for transsyn­lighet

Hans Heen Sikkeland (Leder, Bærum MDG)Reidar Schei Jessen (Psykolog og forsker, Tavistock & Portman NHS Trust)

I dag, på Transsynlighetsdagen, er det viktig å minne oss selv om at synlighet ikke bare handler om å se, men om å anerkjenne, respektere og kjempe for dem som ofte blir oversett. Da Utenriksdepartementet i forrige uke gikk ut og endret sine reiseråd til USA slo de tørt fast at USA nå kun anerkjenner søkerens kjønn ved fødsel. Dermed glattet de over at dette i realiteten betyr et innreiseforbud for norske transpersoner i et land som ansees som en av våre nærmeste allierte. Transpersoner over hele verden står overfor en eskalerende krise, hvor rettigheter som helsehjelp, juridisk anerkjennelse og retten til å leve uten trusler om vold er under angrep.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Sv

Demo­bi­li­sera freds­kref­tene?

Dagen etter SVs landsmøte, måndag 17. mars, fleska Klassekampen til med overskrifta «Stilnet fredsfløyen i SV». Artikkelen bygger på ein feilaktig premiss om at forslag om ein tydelegare fredspolitikk vart stemt ned på landsmøtet, og påstanden blir underbygd av reine faktafeil. Dessverre har Klassekampen ikkje ønska å skriva om det landsmøtet faktisk vedtok. Eg vil derfor prøva å retta opp inntrykket artikkelen har skapt. For det første: Landsmøtet vedtok fred og internasjonal solidaritet som ei av hovudsakene for SV i den neste stortingsperioden. Me tar mål av oss å styrka Noregs internasjonale innsats for fred og nedrusting, styrka FN som fredsaktør og motverka årsakene til krig og konflikt. For det andre: SV har ikkje «lagt vekk» Nato-motstanden vår. Samtidig med at landsmøtet for to år sidan vedtok å gå vekk frå strategien om einsidig utmelding, opprettheldt me kritikken av Nato og ein sikkerheitspolitikk avhengig av USA.

Ingrid Fiskaa
Ki

Tid for å mobilisere!

Bjørn Vassnes skriver 3. april om regjeringens skandaløst bevisstløse målsetting om kunstig intelligens i «80 prosent» av norsk offentlig virksomhet. I Tromsø har byråkrater brukt KI-genererte hallusinasjoner som «kunnskapsgrunnlag» for å foreslå skolenedleggelse. Vassnes viser til den grunnleggende misoppfatningen om «verktøyet» KI som ligger til grunn når vi lar slikt skje: «Jo mer vi tyr til KI, desto mer utsatt vil vi være for en teknologi vi vil få problemer med å styre. Samtidig vil økt bruk av KI (...) føre til kognitiv svekkelse.» Ved å overlate «tenkningen» til språkmodeller, melder vi oss selv ut av det tenkende fellesskapet. Tida er overmoden for at flere reagerer på digitaliseringsministerens vanvittige, kvantitative krav om KI i det offentlige. Burde ikke en mobilisering mot denne ordren om tankeløshet stå øverst på fagforeningenes agenda? Hva mener Fagforbundet og LO, Akademikerne, Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag? (Det skulle jeg gjerne vite).

Bjarne Benjaminsen
Bevæpning i politiet

Et mer voldelig og bruta­lisert samfunn

Både Høyres og Senterpartiets landsmøter har sagt ja til allmenn bevæpning av politiet. Heldigvis er det et stykke vei fra et landsmøtevedtak til en lovendring, men når også andre partier i Stortinget har samme syn, er det alvorlig risiko for at vi snart vil oppleve alminnelig politibevæpning i Norge. Muligens kan det føre til at politi­tjenestemenn subjektivt vil oppleve større trygghet i de heldigvis meget få skarpe situasjoner som politiet kommer opp i i løpet av et år (ifølge Politiforum har 17 polititjenestemenn blitt truffet av skudd de siste 35 årene). Men analyserer man nærmere, vil man sannsynligvis komme til at allmenn politibevæpning vil bidra til et mer voldelig og brutalisert samfunn, og til flere tap av menneskeliv. La oss begynne med drivkreftene og konsekvensene. Hvor finner vi de sterkeste drivkreftene for alminnelig politibevæpning? Vi finner dem hos politiet selv – men ikke blant den menige tjenestemann og kvinne, i ledelsen i politidistriktene, i Politidirektoratet eller i politiavdelingen i Justisdepartementet, selv om troa på allmenn bevæpning er ganske stor også der. De sterkeste drivkreftene finner vi i politiets uformelle maktsentrum, Politiets Fellesforbund. Går vi litt tilbake i tid, da Politiets Fellesforbund var ledet av voksne mennesker, sa man nei til alminnelig bevæpning.

Bjørn Røse