DebattNav

Nav-systemet trenger en storren­gjøring

Per Henning Lerstad (Stavanger, tidl. Nav-sjef)

Hanne Glemmestad stiller (25. november) mange betimelige spørsmål om det er mulig å lede Nav videre. Jeg var tidligere leder i Nav-systemet, og i 2010 ferdigstilte jeg en doktoravhandling om Nav-reformen. Oppgavens empiriske funn og resultater viste til flere forhold vel femten år tilbake som delvis kan forklare noe av bakgrunnen for dagens situasjon. Jeg beskrev blant annet dårlige forberedelser og opplæring, begrensede ressurser med stadige omstillinger i en oppsplittet og byråkratisk sentralt svakt ledet organisasjon, samt manglende intern kommunikasjon med rigid mål- og resultatstyring. De ansattes etatsbakgrunn preget fortsatt arbeidskulturen. Selv om overordna mål var «en dør inn for alle», ble ikke brukeroppfølging godt nok samordnet. Det var betydelig avstand mellom målintensjoner og praktiske realiteter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ideologi

Løgn, velvil­lighet og etterlatte inntrykk

Jeg har visst fått et sværtstort forklaringsproblem. Det skriver LO-rådgiver Jonas Bals og professor Sven Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier (Klassekampen 28. februar). Så la meg forklare. Bakgrunnen for Bals’ og Holtsmarks påstand er at jeg ikke har uttalt meg kritisk nok om Asle Toje: Jeg har blant annet sagt til Klassekampen at Toje har vært «upresis» og kanskje(deres utheving) har «tatt noen snarveier» – snarere enn at han har bevisst løyet om sin smigrende e-post til holocaustfornekteren David Irving. Og jeg har sagt at noe av motviljen mot Toje skyldes både «politiske forskjeller» og en opplevelse (igjen deres utheving) av at han er «uetterrettelig» – i stedet for å si at han er. Dessuten har jeg sagt at jeg forstår hvorfor Toje føler seg utsatt for en drittpakke. Hvorfor har jeg sagt dette? Bakgrunnen er at Minerva (sammen med Vagant) har publisert en artikkelutveksling mellom Bals og Toje.

Nils August Andresen
Energi

Kjerne­kraft til Melkøya

Mange, inklusive meg selv, synes det var en dårlig idé å gi Melkøya en så stor andel av kraften i Finnmark. Men når nå avgjørelsen er fattet, er det for sent å snu. Da må vi gjøre det beste ut av det. Så hvorfor ikke et kjernekraftverk i Hammerfest? Melkøya trenger 4–500 mw. Omtrent halvparten av den siste reaktoren i Finland. Kunne Hammerfest være et sted for en eller flere mindre såkalte «Små Modulære Reaktorer» (SMR)? Det ligger selvsagt et stykke frem i tid – men vel ikke helt urealistisk. Det hevdes at vi ikke har noen kompetanse på dette.

Hans Magnus Borge
Iran

Når skal venstre­sida våkne opp?

Bombene faller over Iran og over min fødeby Teheran. Familien min er på rømmen mot nord. Jeg er et nervevrak og gråter for iranerne. Men jeg feller ingen tårer for regimets militære og strategiske mål som blir bombet. Om noe er jeg, i likhet med mange andre iranere i og utenfor Iran, glad og takknemlig for hjelpen fra USA og Israel. Og for at vi snart skal bli kvitt prestestyret. Dette er noe som mange ikke tør å si i Norge.

Mina Bai