Rønsen på fredag

Jens og Haakon VII

Jeg er også kommunistenes konge?

Arild Rønsen

Jens Stoltenberg er ubestridelig en betydelig politiker i europeisk historie. Generalsekretær i Nato i perioden 2014–24. Jeg hadde nær sagt; viktigere går det ikke an å bli. Sjef i Nato, mens det bryter ut krig på europeisk territorium, for første gang siden 1945.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Rønsen på fredag

EU og krigen

Mímir Kristjánsson (R) mener en EU-debatt nå er «uansvarlig». Og dette, fra landets mest debattglade stortingsrepresentant! Så vidt jeg forstår, bunner utsagnet i frykten for «polarisering», i en urolig tid som roper på «samhold». Dette skjønner jeg virkelig ingenting av. For hva er galt med polarisering? Etter min oppfatning burde politikken så absolutt strebe i retning dypere polarisering. Jo dypere kløften mellom venstresida og Høyre/Fremskrittspartiet graves, jo bedre. Jeg skjønner at Kristjánssons ståsted handler om «samhold i krig». Som kong Haakon sa det, «jeg er også kommunistenes konge».

Arild Rønsen

Lammelsen

Hva skjer med fredsbevegelsen? Aldri har den vel hatt skrinnere kår enn nå. I et innlegg i Klassekampen 12. mars etterlyser Anastasia Zaikina stemmer som snakker om fred: «Mens jeg skriver, lurer jeg på om det er noe vits å prøve? Så dypt sitter den, opplevelsen av maktesløshet som så mange av oss kan kjenne på.» Jeg er sikker på at Zaikina snakker på vegne av flere. På samme måte som miljøbevegelsen og kvinnebevegelsen ofte er uenig med seg sjøl, inneholder fredsbevegelsen forskjellige retninger. Enkelt sagt: Den som er motstander av norsk Nato-medlemskap er ikke nødvendigvis pasifist. Men dette er helt sikkert: Den antimilitaristiske delen av fredsbevegelsen er nå totalt venneløs i det partipolitiske landskapet. SV og Rødt kan snakke så mye de vil om at de ikke ønsker et Nato-tilpassa forsvar – at de ønsker et «sterkt nasjonalt forsvar».

Arild Rønsen

Krigs­hys­te­riet

Jeg er ikke sikker på om den erfarne programlederen i «Dagsnytt 18» var klar over hvor presist hun formulerte spørsmålet. For man behøver ikke være militærekspert for å skjønne at sjansen for et angrep fra Russland nå, er mindre aktuelt enn noen gang. Det er sjokkerende å se hvordan et samla storting går bananas i irrasjonelt krigshysteri. Mens forskerne og militærekspertisen beholder roen. Aftenposten spør: Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk: «Et konvensjonelt angrep på Norge er helt usannsynlig.» Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt: «Jeg tror faren er veldig liten for krig.» Palle Ydstebø, hovedlærer ved Krigsskolen: «Russland er så tungt involvert i Ukraina at de ikke har friske styrker til å angripe noe Nato-land.» Når alle partiene på Stortinget krever at «Forsvaret må styrkes!», er det i hvert fall én mann som har fått vilja si: Donald J. Trump. Jeg har lest to bøker de siste dagene, bøker som på hvert sitt vis belyser stridighetene som har ridd den norske venstresida i, ja – ett århundre. Alf Skjeseth skriver om den nesten glemte NKP-kjempen Johan Strand Johansen (1903–70) som var sentral i oppgjøret mellom NKP og Arbeiderpartiet, både på 20- og 40-tallet.

Arild Rønsen