DebattØkonomi

«Stikk, regningen kommer!»

Ole Kvadsheim (Samfunnsøkonom)

Peder Ressem Østring skriver 26. mars om oppryddingsarbeidet som ligger foran oss på norsk sokkel, og argumenterer for at staten har en ypperlig sjanse til å stikke fra regningen. Brønner skal plugges, og olje og gassinstallasjoner fjernes. Det blir dyrt. Og mesteparten av den kostnaden er det befolkningen i Norge som vil stå for. Gjennom halvstatlige Equinor og helstatlige Petoro er vi den største eieren i lisensene på sokkelen. I tillegg har vi i snart 50 år praktisert en grunnrenteskatt, som gjør at staten forsyner seg med 78 prosent av kontantstrømmen fra oljevirksomheten: I grove trekk dekker vi 78 prosent av oljeselskapenes kostnader og krever inn 78 prosent av inntektene. Vi forsyner oss med andre ord av overskuddet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kunstig intelligens

Klart at KI er en fagfor­eningssak

KI har gjort sitt inntog i arbeidslivet. Det er bare synd at medbestemmelse ikke fulgte med. Professor i digital kultur Jill Walker Rettberg etterlyser en tydeligere KI-politikk fra fagbevegelsen, og peker spesielt på sitt eget forbund, Forskerforbundet. For oss i NTL, det største forbundet i staten, er det ingen tvil. Fravær av reell medbestemmelse for arbeidstakerne eller ukritisk bruk av KI i statlig sektor vil føre til en forvaltning som står i fare for å tape tilliten fra innbyggerne den skal tjene. Ifølge regjeringa skal alle statlige virksomheter bruke kunstig intelligens innen 2030. For få år siden viste Riksrevisjonens til at mangelen på kunnskap, åpenhet og forklarbarhet i arbeidet med kunstig intelligens gir risiko for at de etiske prinsippene for kunstig intelligens ikke etterleves. Medbestemmelse over planlegging, anskaffelse og bruk av kunstig intelligens er et viktig premiss for å sikre at forvaltningsprinsippene etterleves også i framtiden. Forvaltningas verdier; demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet endres ikke av ny teknologi. Heller ikke kravene til kontradiksjon, saklighet, etterprøvbarhet og likebehandling endres av nye KI-verktøy. NTL vil føre an i kampen for at de ansatte blir hørt før nye verktøy tas i bruk og forsvare de faglige standardene som gjør at innbyggeren fortsatt kan ha tillit til forvaltningen. Det er plass på laget til dem som vil ta den kampen sammen med oss.

Kjersti Barsok
Skole

Jo, vi forsker på lesing

Lektor Klara Furuberg peker i sin kronikk på hvor sentralt allmenn lese- og skriveferdighet har vært og fremdeles er for det norske demokratiet. Vi i forskergruppa Begynneropplæring på Oslomet kunne ikke vært mer enige. Men det er feil at vi ikke forsker på lesing, eller at vi ikke er opptatt av metoder i den første leseopplæringen. Bokstavinnlæringen foregår systematisk i skolen og er tilnærmet altoverskyggende i førsteklasse. Elevene møter en lese- og skriveopplæring preget av prinsipper fra lydmetoden, blant annet fordi norsk er relativt lydrett. Dette var også tilfelle da dagens 15-åringer lærte å lese. Svake Pisa-resultater kan derfor ikke ses i direkte sammenheng med at lærerne ikke bruker lydmetoden i begynneropplæringen. Lesing er en kompleks ferdighet.

Tuva Bjørkvold, Ingvill Krogstad Svanes og 2 andre
Naza

Skuffende vinkling

Etter å ha sett filmen «Naza» i kveld 20. oktober, leser jeg oppslaget i Klassekampen samme dag, der to skandinaviske kulturskribenter anklager filmen for å være ensidig og manipulerende. I dokumentaren møter vi IDF-soldater som forteller om mekanismene bak folkemordet som (faktisk!) fortsatt pågår, blant annet ved bruk av ekstrem overvåking og kunstig intelligens. Noen av dem sammenligner sin virksomhet som førere av drapsdroner med videospill, og flere av de intervjuede sier ting som at de bare var teknikere, at de utførte sin jobb. Pallas og Krasnik, som er intervjuet i Klassekampen, virker ikke opptatt av de uhyrlige forbrytelsene som foregår, men av at de absolutt ikke må assosieres med Holocaust. Hvorfor ikke? Og hva som er «feigt» med å vise at folk lever normale liv, har mat å spise og trygge senger seks mil fra et helvete i Gaza, der Israel har ødelagt all infrastruktur og nekter mat og medisiner å komme inn, er uforståelig. Jeg er skuffet over at Klassekampen anlegger denne vinklingen.

Marianne Dahl