I disse dager pågår den såkalte Ingebrigtsen-saka, der en far står tiltalt for vold og trusler mot to av sine barn.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentFør Høyres landsmøte leste jeg i VG at Høyre-leder Erna Solberg og nestleder Tina Bru krever mer disiplin og konsentrasjon i skolen. Jeg leste ivrig videre, stadig mer overrasket, og sakte, men sikkert skuffet. Dette ble dessverre ikke bedre etter landsmøtet. Jeg meldte meg ut av Høyre og fratrådte vervet som lokallagsleder for å arbeide for en mer ansvarlig digitalisering. Jeg tenkte det var mest ryddig for ikke å blande roller. Jeg forlot Høyre med hevet hode og tenkte i min naivitet at partiet ville holde fanen for en mer ansvarlig digitalisering høyt fram mot valget. Nå klarer jeg ikke å holde tett. Har dere ikke fått med dere at Pisa-resultatene i skolen stuper og har gjort det over tid, Erna og Tina? Og at til og med Skjermbrukutvalget, som mange mener serverte «ull», snakker tydelig om sammenhengen mellom digitale enheter i klasserommet og distraksjoner – og Pisa-resultatene? Ja, dere nevner noe om mobilen ut av klasserommet og om begrensning av skjermbruk, i tråd med det noe utydelige budskapet i partiprogrammet for Stortingsvalget 2025.
Stefan N. HalckSer i Klassekampen 28. mars at Bernhard Ellefsen i Morgenbladet skal ha karakterisert det som ei fallitterklæring om Nationaltheatret blei utvida i same stil som resten av bygget og folk skulle tru at alt var bygd på 1890-talet. Til dette bør det nemnast at skipet i Nidarosdomen i hovudsak er frå slutten av 1800-talet, bygd i tilslutning til bygningsdelane frå mellomalderen, og at folk flest opplever det heile som eit mellomalderbygg. Men er dette eit problem? Det kan naturlegvis innvendast at dei to sakene ikkje er heilt identiske og at gjenreisinga av Nidarosdomen kanskje representerer eit unntak frå regelen. Men likskapen mellom sakene er etter mitt skjønn større, og ingen vil vel meine at løysinga i Trondheim er ein fallitt.
Stein Johannes KolnesDa politikerne på begynnelsen av 2000-tallet bestemte at Ensjø skulle bebos, hadde de store vyer for etableringen av en attraktiv bydel med opptil 7000 nye boliger. En ny skolebehovsplan er i ferd med å legge disse visjonene i grus. I Plan og Bygningsetatens «Planleggingsrapport for Ensjø» fra 2002, står det om hvordan kommunen ser for seg den omfattende transformasjonen fra «bilby» til levende bydel. Der kan vi lese at «nye skoler er en forutsetning for boligbygging på Ensjø». I den nye skolebehovsplanen ser ikke lenger kommunen noe behov for at det bygges barneskole i et område på størrelse med en liten norsk by. Prognosene deres vil kunne fungere som en selvoppfyllende profeti. For hvor mange vil egentlig bli boende med barn i en sentrumsnær bydel uten skole? Behovet for skole handler om mer enn prognosene for antall utdannede barn per investerte krone. Som Ida Vågsether så fint beskrev det i en kronikk i Klassekampen 27.
Ylva Berger