Akkurat nå

Barnet i badevannet

Det finnes i all hovedsak to skoler når det kommer til hvordan man forholder seg til sine ting. Det finnes dem som knuger på ethvert lite avvik av et potetgullflak, og det finnes dem som kaster ting med en gang de har muligheten. Førstnevnte sparer gjerne på alt og har et stort arsenal av dritt (mine ord) plassert i ymse bokser, kasser og poser rundt omkring. Sistnevnte har på snarere tvert imot en voldsom aversjon mot å spare på ting. Det er med nød og neppe at passet ikke ryker ut av vinduet, for når var sist man brukte det egentlig?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Akkurat nå

Nye venner

Jeg gidder ikke å få nye venner. Jeg tror det har med tid å gjøre, eller kanskje et mettet sosialt behov? Jeg gidder iallfall ikke. 17. mai for noen år siden traff jeg den særdeles hyggelige bibliotekaren på universitetsbiblioteket mitt gjennom noen jeg kjenner. Samtalen fløt, og vi hadde lik humor. Han sa at han hadde lagt merke til meg på biblioteket for jeg skilte meg ut fra de andre studentene med væremåte og utstråling. Vanligvis blir jeg veldig forlegen av smiger, men akkurat disse ordene kilte hjertet mitt som en varm sommervind. Jeg hadde alltid følt meg som «en litt kulere fyr» enn medstudentene på det teite studiet mitt. Og bibliotekarens ord bekreftet mitt rakryggede selvbilde og ga den tilsvarende omfangsrike dårlige selvtilliten fra tanken om at «det var sikkert bare noe jeg sa til meg selv for å beskytte mitt skjøre innerste mot omgivelser jeg ikke mestret». Etter 17.

Familier som våre

Jeg vet ikke med dere, men jeg har påskeplaner. Drikke solo, spise billig marsipan, sitte og sola, og ja, dra i min 38 år gamle brors katolske dåp. Han har sett lyset og skal døpes på sjølveste påskeaften. Som eneste deltakende familiemedlem har jeg brukt litt tid på å se for meg hvordan dette kommer til å bli. Jeg har aldri vært i en dåp før, og det virker helt fjernt å se min eldre bror plaske rundt i altervannet. Min sterkeste assosiasjon til katolsk dåp er «Gudfaren». Du vet, den ikoniske scenen der Michaels deltakelse i dåpen kryssklippes med drap på en skokk med konkurrerende mafiaoverhoder.

Min metode

Nå som leserne av herværende avis skal nyte godt av den språklige finessen til undertegnede over flere dager, er det nok mange som er nysgjerrige på metoden. Avbestill alle framtidige forfatterarrangementer, her kommer et inspirerende foredrag om min metode. Det ligger nemlig et omfattende gravearbeid og tekstlig luking bak de 1650 tegnene. La meg ta dere gjennom teksttrakta. Først ut er erkjennelsesfasen. Denne kjennetegnes av å løse et problem, få et svar eller møte et behov. Problemet er at jeg må hoste opp nok tegn til at jobben blir gjort.