Kollektiv forvaltning av midler generert av opphavsrettslig beskyttede tekster går til kjernen av hva NFFO har vært, er og skal være i framtiden. Som avtroppende styreleder i NFFO Aage Borchgrevink påpeker, utgjør fordeling av frie prosjektstipender både «en bærebjelke i norsk offentlighet og demokrati» og «NFFOs hovedoppgave».
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentNestleder i SV, Marian Hussein, stilte nylig et betimelig spørsmål: Hvor mye dritt, hat og rasisme skal en stortingsrepresentant egentlig måtte tåle? Etter årsskiftet har hun mottatt en rekke hatefulle meldinger, noe som har ført til bred støtte fra kommentatorer og politikere, som med rette tar avstand fra hets og rasisme. Samtidig mener jeg det er viktig å diskutere hvordan politikere selv bruker det offentlige rom. I desember kritiserte Hussein daværende justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) for å ha uttrykt tilfredshet med at det hadde kommet få somaliere til Norge i hennes periode. Hussein stilte i Klassekampen spørsmål som: «Er det et problem at jeg og min familie bor i dette landet?» og «Er det et problem at sønnen min bor i Norge?». Dette er sterke ord som antyder at regjeringen ser på norsksomaliere som uønskede. Det må være legitimt for en regjering å påpeke at få somaliere har kommet i en periode der det har vært en generell innstramming i innvandringspolitikken. Hussein kan være uenig i dette, men å fremstille det som en personlig fornærmelse risikerer å forvrenge debatten. Nordmenns holdninger til innvandring er mer positive enn man kan få inntrykk av. Statistisk Sentralbyrås rapport «Holdninger til innvandrere og innvandring 2024» viser at nordmenn over tid har blitt stadig mer positive til innvandrere.
Ole Jan LarsenNorske toppolitikere har valfartet til Ukraina. Statsminister Støre, stortingspresident Gharahkani, utenriksminister Eide, tidligere statsminister Solberg og mange flere har besøkt landet – noen gjentatte ganger, som Peter Frølich (H). Besøkene representerer viktig støtte til Ukrainas kamp for friheten. Men hvorfor har ikke de samme politikerne også besøkt Ramallah eller andre steder i Palestina for å vise den samme moralske støtten til palestinernes forsvarskamp mot Israels ulovlige okkupasjon av Palestina og mot utslettingen av Gaza? Etter at Trump kom til makten i USA igjen, er det enda viktigere å vise slik støtte. Trusselen mot Palestinas eksistens kommer nå ikke bare fra Israel, men også fra USA. Norges statsminister og finansminister har nettopp hatt møte med president Trump. De har snakket om næringspolitikk og om Ukraina, men ikke et ord om det pågående folkemordet i Gaza. Det er uforståelig hvordan de fleste norske rikspolitikere, i likhet med en rekke samfunnstopper, anvender så ulike menneskerettslige standarder i behandlingen av Israel og Russland.
Geir Kjell Andersland og Uzma Sadaf BhattiBjørn Vassnes skriver i Viten-spalten «Planetens beste venn?» at hunde- og kattehold er ansvarlig for mellom 25 og 30 prosent av det samlede klimaavtrykket. Han bruker tall fra USA hvor dyrefôret fører til utslipp tilsvarende 64 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer utslippene fra 13,6 millioner biler skriver han. Tallene ser ved første øyekast store ut, men er ynkelig små når vi ser på det totale antall biler og samlede utslipp. I USA er det rundt 280 millioner biler. De totale utslippene av klimagasser tilsvarte i 2021 6340 millioner tonn CO2. Fôret til hunder og katter forurenser altså tilsvarende cirka 5 prosent av bilene i USA og utgjør ynkelige én prosent av totalutslippene. Her er det så store avvik mellom tallene Vassnes bruker og virkelige utslipp at det blir absurd.
Ketill Berger