Sakprosa

Kjønnskamp på Olympen

Solveig Aareskjold vil mane fram et førpatriarkalsk samfunn i Homers tekster. Men er premisset riktig?

Øivind Andersen
På topp: Guden Zevs, karikert i det russiske satirebladet Satyricon i 1908. Foto: Wikimedia Commons På topp: Guden Zevs, karikert i det russiske satirebladet Satyricon i 1908. Foto: Wikimedia Commons

Solveig ­Aareskjold

Sanninga om Homer

Spartacus 2025, 183 sider

Det kan ikke overraske Klassekampens lesere at Solveig Aareskjold, forfatter og spaltist i denne avisa, skriver friskt om Homer. Boka hun nå er aktuell med, «Sanninga om Homer», kaller hun et essay. Det signaliserer subjektivitet. Gjennom et drøyt dusin rapsodiske kapitler bretter hun ut utvalgte deler av Iliaden og Odysseen og belyser aspekter av diktenes livsverden. Aareskjold vil åpne Homers to epos for mennesker i vår tid, for «nesten ingen veit kva dei handlar om».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Vitsen med bokan­mel­delser er ikke å få folk til å lese.

Nordisk råd

I to tiår hadde Island en fjern­syns­fri dag i uka. Nå er holdningen til ny teknologi en annen.

Intervju

Frihets­be­grepet har lange røtter, hevder Quentin Skinner. Han minner om at det fantes frihet før libe­ra­lismen.