Konsert

Maskiner og nirvana

Arild Boman bare spør – og stiller de store spørsmålene, med et kirkekonsertprosjekt som strekker seg over minst 46 år nå.

SAMLER TROPPENE: Arild Boman med en provisorisk superkvintett (og to til på kjøpet) i Kongsberg Kirke. Foto: Odd Geir SætherSAMLER TROPPENE: Arild Boman med en provisorisk superkvintett (og to til på kjøpet) i Kongsberg Kirke. Foto: Odd Geir Sæther

1000 års spenn i musikk

Arild Boman (komponist, tangenter, musikalsk ledelse)

Arild Andersen, Espen Rud, Atle Nymo, Harald Lassen, Matthias Anger og Boya Bøckman

Kongsberg Kirke, 15. mars

I det vi går inn for å sette oss på benkeradene som omslutter prekestolen og alterveggen i ærverdige Kongsberg Kirke – den største barokk-kirka i landet – strømmer det besynderlige, vakre toner ut av kirkas unike Glogerorgel, etter hvert med messende kirkesang i samklang.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Som i et speil

Den åndelige musikken til Arvo Pärt åpner for kontemplasjon, som lite annet i musikkhistorien – eller?

Kommentar

Det en gang lovende landet

For to hundre år siden var Amerika ung og lovende, i alle fall fra et europeisk perspektiv. Nå for tida markeres starten på utvandringa fra Norge til Amerika, også med flere markeringer av jubileet i norsk musikkliv. Riksscenen har Amerika på programmet, og på Nasjonalbiblioteket inviterer de til plateslipp, samtale og konsert. «Unnskyld meg, eg må berre lay down a bit», sa felespilleren Anund Roheim fra Bø i Telemark til meg en gang jeg besøkte han. Han var over åtti år, og var kommet hjem til gamlelandet etter en mannsalder i Midtvesten. Jeg ble så sjarmert av de tydelige spora av noe helt annet i det gamle bøheringsmålet. Og jeg ble desto mer sjarmert og fascinert da jeg fikk høre at den jevne amerikaner hadde streva hardt med å forstå noe som helst av hva Roheim sa.

Kommentar

Rak rygg

I retten skulle Kneecap få en smekk over fingrene. Det endte som en blemme for den britiske staten.