Konsert

Maskiner og nirvana

Arild Boman bare spør – og stiller de store spørsmålene, med et kirkekonsertprosjekt som strekker seg over minst 46 år nå.

Martin Bjørnersen
SAMLER TROPPENE: Arild Boman med en provisorisk superkvintett (og to til på kjøpet) i Kongsberg Kirke. Foto: Odd Geir SætherSAMLER TROPPENE: Arild Boman med en provisorisk superkvintett (og to til på kjøpet) i Kongsberg Kirke. Foto: Odd Geir Sæther

1000 års spenn i musikk

Arild Boman (komponist, tangenter, musikalsk ledelse)

Arild Andersen, Espen Rud, Atle Nymo, Harald Lassen, Matthias Anger og Boya Bøckman

Kongsberg Kirke, 15. mars

I det vi går inn for å sette oss på benkeradene som omslutter prekestolen og alterveggen i ærverdige Kongsberg Kirke – den største barokk-kirka i landet – strømmer det besynderlige, vakre toner ut av kirkas unike Glogerorgel, etter hvert med messende kirkesang i samklang.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Nyhet

Tenkepause

Har hiphopen mistet sin posisjon som pop­kulturens hitkvernende tyngdepunkt?

Intervju

Ei trekning mot indie

Mindre indieselskap, som er tettare på artisten, vil bli vanlegare framover. Det trur Mathilde Orlien i Lun Music.

Kommentar

Farvel musikk?

Dette er min siste spalte her i Musikkmagasinet. De siste elleve årene har jeg én gang i måneden skrevet om musikk, bransje, festivaler og de siste årene: oljas klamme grep om norsk kulturliv. Skriveoppdraget begynte samtidig med at jeg flyttet fra Oslo, og jobben som miljøsjef for Øyafestivalen, til Vang i Valdres for å bli sjef for Vinjerock. Jeg leser gjennom noen av de gamle spaltene og ser at alt og ingenting har endret seg. I november 2014 skrev jeg rystet om oljeminister Tord Lien snøvlete sceneopptreden på middagen til klimaarrangementet Zerokonferansen. «I utlandet hyller de meg mens her hjemme får jeg bare kjeft». I november 2015 sparket jeg inn åpne dører og skrev at Karpe er Norges viktigste band. Og sånn fortsatte det, måned etter måned, om musikk, fjell og miljø.