Leder

Et annet USA

Mari Skurdal

Den kinoaktuelle filmen «A Complete Unknown», om Bob Dylans formative år som låtskriver og artist, er en påminnelse om at verken trusselen om atomkrig, internering av utlendinger eller forfølgelse av opposisjonelle er nye problemstillinger i USA. Filmens andre hovedperson er aktivisten, låtskriveren og folkesangeren Pete Seeger, som hjalp den unge Dylan opp og fram. Seeger kom i FBIs søkelys da han i et brev i 1942 protesterte mot et forslag om å utvise alle japansk-amerikanere ved krigens slutt. Hans mappe hos det føderale byrået skulle til slutt ende på over 1800 sider. Under den republikanske senatoren Joseph McCharthys kommunistjakt på 1950-tallet åpnet Kongressen en egen granskingskommisjon for å røyke ut folk med angivelig antiamerikanske meninger. En av dem som ble innkalt for å forklare seg, var Pete Seeger. Han nektet å avgi noe detaljert vitnemål og ble dømt for det.

«Venstre­vridde erklæres som samfunnsfiende.»

Dylan-filmens scener fra rettsprosessen mot Seeger peker fram mot dagens forfølgelse av aktivister, opposisjonelle, forskere og byråkrater med feil meninger. Også i dag bygges interneringsleirer for innvandrede amerikanere. I en av dem sitter Palestina-­aktivist Mahmoud Khalil, som har vært aktiv i studentprotestene mot Gaza-­krigen. At han har lovlig opphold i USA, spiller ingen rolle for Trump-administrasjonen. Trump-bevegelsens fremste talspersoner hevder å være ytrings­frihetens forsvarere, men sparker amerikanere med meninger som avviker fra deres egne. Kommunister, marxister og venstrevridde erklæres som samfunns­fiende, både av presidenten selv og apparatet av konservative og ytterlig­gående høyreideologer rundt ham.

1950-tallets kommunistjakt førte til ødelagte liv og karrierer. Utenfor USAs grenser etterlot prosjektet seg elver av blod. Folkemordet på venstrevridde i Indonesia på 1960-tallet ble aktivt støttet av CIA, med USAID på laget. Edvard Nortons tolkning av Pete Seeger i den aktuelle Dylan-filmen må være et av de fineste mannsportrettene i amerikansk film. Gode verdier, som å være voksen, snill og anstendig, har dårlige kår i dagens USA. Men de har vunnet fram under harde kår før, og de kan gjøre det igjen. Det fins et annet USA.

Leder

Kinderegg for Teater-Norge

Det trenger ikke koste ti milliarder kroner og ta 18 år å rehabilitere Nationaltheatret. I går presenterte en arbeidsgruppe med tidligere teatersjef Ellen Horn i spissen et forslag til rehabilitering og utbygging av teaterbygget på Johanne Dybwads plass i Oslo. Hele forslaget skal la seg realisere på seks år og til betydelig lavere pris. Gruppa har bestått av flere prominente navn fra kultur- og byutviklingssektoren, som tidligere Fritt ord-direktør Erik Rudeng, arkitektene Eirik Collett og Peter Butenschøn, samt sivilingeniør Eilif Holte, en nestor innen kvalitetssikring av store offentlige utbygginger. Sammen med arkitektene Alexander Tunby Rosseland og Lars Haukeland i arkitektkontoret LPO har de utformet et forslag som umiddelbart framstår som et kinderegg: Det løser teaterets mest presserende behov, bygger videre på byggets arkitektoniske og historiske idé og tilfører nye kvaliteter til byrommet rundt teateret. Utgangspunktet er arkitekt Henrik Bulls opprinnelige vinnerforslag fra slutten på 1800-tallet. Av eldre tegninger framgår det at planen opprinnelig var å bygge enda en fløy mot vest, slik at bygget får symmetri.

Mari Skurdal

Nødvendig

Regjeringen har sendt ut forslag til endring av partiloven på høring. Hensikten er å sikre større åpenhet om økonomiske bidrag til norske partier. Målet er å få loven raskt gjennom, slik at endringene vil gjelde fra inneværende år. Allerede i dag sier partiloven at formålet med loven er «å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet». Pengegaven foreningen Aksjon for borgerlig valgseier nylig ga til Fremskrittspartiet, viser at det likevel er smutthull i dagens regelverk. Foreningen opplyser ikke hvem pengene kommer fra, og nettopp derfor takket de andre borgerlige partiene nei til støtta.

Mari Skurdal

Stillstand

Mediebedriftenes Landsforening presenterte i går opplagstall for norske aviser. På overflata ser det stabilt ut – etter to år med nedgang. Likevel skjer det store endringer i sammensetningen av abonnentene, noe som får konsekvenser for kvaliteten og økonomien i avishusene. Andelen lesere på papir faller jevnt og trutt, mens det fortsatt er en viss vekst i det digitale, men betydelig mindre enn tidligere. De heldigitale abonnentene utgjør nå mer enn halvparten av opplaget i alle aviskategorier. Klassekampen har en fin framgang til et opplag på 34.911 og er Norges tiende største avis. I år blir vi likevel forbigått av Finansavisen, som kaprer niendeplassen med et formidabelt kvantesprang av en vekst på 27,6 prosent (!) til et opplag på 37.041.

Bjørgulv Braanen