Den kinoaktuelle filmen «A Complete Unknown», om Bob Dylans formative år som låtskriver og artist, er en påminnelse om at verken trusselen om atomkrig, internering av utlendinger eller forfølgelse av opposisjonelle er nye problemstillinger i USA. Filmens andre hovedperson er aktivisten, låtskriveren og folkesangeren Pete Seeger, som hjalp den unge Dylan opp og fram. Seeger kom i FBIs søkelys da han i et brev i 1942 protesterte mot et forslag om å utvise alle japansk-amerikanere ved krigens slutt. Hans mappe hos det føderale byrået skulle til slutt ende på over 1800 sider. Under den republikanske senatoren Joseph McCharthys kommunistjakt på 1950-tallet åpnet Kongressen en egen granskingskommisjon for å røyke ut folk med angivelig antiamerikanske meninger. En av dem som ble innkalt for å forklare seg, var Pete Seeger. Han nektet å avgi noe detaljert vitnemål og ble dømt for det.
«Venstrevridde erklæres som samfunnsfiende.»
Dylan-filmens scener fra rettsprosessen mot Seeger peker fram mot dagens forfølgelse av aktivister, opposisjonelle, forskere og byråkrater med feil meninger. Også i dag bygges interneringsleirer for innvandrede amerikanere. I en av dem sitter Palestina-aktivist Mahmoud Khalil, som har vært aktiv i studentprotestene mot Gaza-krigen. At han har lovlig opphold i USA, spiller ingen rolle for Trump-administrasjonen. Trump-bevegelsens fremste talspersoner hevder å være ytringsfrihetens forsvarere, men sparker amerikanere med meninger som avviker fra deres egne. Kommunister, marxister og venstrevridde erklæres som samfunnsfiende, både av presidenten selv og apparatet av konservative og ytterliggående høyreideologer rundt ham.
1950-tallets kommunistjakt førte til ødelagte liv og karrierer. Utenfor USAs grenser etterlot prosjektet seg elver av blod. Folkemordet på venstrevridde i Indonesia på 1960-tallet ble aktivt støttet av CIA, med USAID på laget. Edvard Nortons tolkning av Pete Seeger i den aktuelle Dylan-filmen må være et av de fineste mannsportrettene i amerikansk film. Gode verdier, som å være voksen, snill og anstendig, har dårlige kår i dagens USA. Men de har vunnet fram under harde kår før, og de kan gjøre det igjen. Det fins et annet USA.