I ti år har Haroon Popal jobbet mot ett mål: en forskerkarriere innen nevropsykologi. For noen uker siden gikk drømmen i tusen knas.
– Forskerkarrieren min er over, sier Popal på telefon fra Maryland i USA.
I slutten av februar ble han gjort oppmerksom på at stipendet som betaler lønna hans, skal avvikles ved utgangen av året. Stipendet deles ut til unge forskere fra marginaliserte bakgrunner og er dermed blitt et bytte for Trump-administrasjonen, som nå avskaffer alt som er av mangfolds- og integreringstiltak i offentlig sektor.
Men det er ikke bare stipendet til Popal som henger i en tynn tråd. Presidenten har nemlig vedtatt et kutt på fire milliarder dollar i National Institutes of Health (NIH), som er verdens største offentlige kilde til finansiering av medisinsk forskning. Nå vurderer domstolene om kuttet er lovlig.
– Hvis det går gjennom, vil det gå direkte ut over laboratoriet hvor jeg jobber, sier Popal, som forsker på hjernens utvikling hos mennesker med autisme.
– Det har vært noen veldig destruktive uker.
Nå ser Popal etter jobber utenfor akademia og vurderer også å flytte til Canada, hvor han har familie.
«Vi mister en hel generasjon forskere»
Haroon Popal, postdoc i nevropsykologi ved University of Maryland
Forbudte ord
Det er bare to og en halv måned siden Donald Trump tok over som president i USA, men allerede har han rukket å innføre svært mange tiltak som til sammen rister amerikansk akademia i grunnvollene. Angrepet skjer på to fronter. For det første strupes statlig finansiering, blant annet gjennom kutt i stipender og NIH. I tillegg innskrenkes den akademiske friheten.
Det siste skjer som en del av Trumps kamp mot «woke» og det presidenten har kalt en «radikal indoktrinering» av studenter. Ifølge The Washington Post har Trump-administrasjonen utarbeidet en liste over fy-ord innen akademia. National Science Foundation og National Institutes of Health har blitt instruert i å gjennomgå prosjektbeskrivelsene til alle pågående forskningsprosjekter som institusjonene har gitt støtte til, for å se om de inneholder bestemte ord. Det skal dreie seg om ord som svart, latino, kvinne, handikap, LGBT, aktivisme, likestilling og diskriminering, samt en lang rekke andre. Prosjekter som inneholder slike ord skal stanses eller endres.
Trump-administrasjonen svinger også sparekniven over tunge institusjoner som Centers for Disease Control and Prevention og National Oceanographic and Atmospheric Administration.
Mange av dem Klassekampen snakker med, er rystet over hvor fort alt skjer.
– Trump lovet at han skulle gå etter forskere og eksperter, og han leverer på det, dessverre, sier Melissa Varga, ansvarlig for Science Network i Union of Concerned Scientists (UCS) på videosamtale fra Washington D.C.
Hun sier at det er utmattende å forholde seg til nye angrep på forskningsmiljøene hver eneste dag.
– Vi ser nå en helt systematisk svekkelse av forskningsbaserte tiltak som beskytter folkehelsa og miljøet. Det kommer til å skade folk og lokalsamfunn over hele landet, sier Varga.
Forrige tirsdag sendte organisasjonen et åpent brev til Kongressen sammen med foreninger som representerer mer enn 100.000 medlemmer. Der ber de de folkevalgte om å beskytte skattefinansiert forskning. UCS jobber også for å få stanset kuttene via rettsvesenet. En føderal dommer har satt strupingen av NIH på pause i 22 stater etter et søksmål fra en gruppe statsadvokater.
– Vi mobiliserer nå for å kjempe imot politiseringen av vitenskap, sier Varga.
Oppskriften på suksess
I år er det 80 år siden utgivelsen av en rapport du muligens ikke har hørt om, men som har fått stor betydning for den vitenskapelige utviklingen i vår tid. Rapporten heter «Science, the Endless Frontier». Den ble bestilt av president Harry S. Truman og forfattet av Vannevar Bush, som var forsker og ingeniør. Han ledet den nasjonale koordineringen av forskning i USA under andre verdenskrig.
I rapporten tar Bush til orde for å lære av krigsårene og sette storstilte statlige krefter inn i finansieringen av amerikanske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Staten må støtte grunnforskning og fostre vitenskapelige talenter, samtidig som institusjonene skal være autonome og forskerne skal være frie til å følge sin nysgjerrighet. Presidenten trykket anbefalingene til sitt bryst, og den amerikanske staten gikk tungt inn i finansieringen av forskning.
Det la grunnlaget for USA som verdensledende på forskning, særlig innen teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap. I årene etter krigen har amerikanske forskere mottatt mer enn halvparten av alle nobelpriser innen medisin, fysikk og kjemi.
Ole Petter Ottersen, hjerneforsker og tidligere rektor ved både Universitetet i Oslo og Karolinska institutet i Stockholm, mener USA nå gambler med denne posisjonen.
– I «Science, the Endless Frontier» står det helt krystallklart at institusjonell autonomi er en forutsetning for forskning. Nå ser vi at institusjonenes ledere legger bånd på seg selv av redsel for hevn. Forskerne er veldig forsiktige med hva de sier, og universitetene går gjennom hjemmesidene sine for å luke ut problematiske ord. Dette er utrolig trist og vanskelig å håndtere. Jeg er overveldet og sjokkert, sier Ottersen.
Flere av forskerne Klassekampen har vært i kontakt med er også redde for å uttale seg. De sier at de frykter gjengjeldelse, eller at de ikke vet hva konsekvensene kan bli.
Ottersen mener at Norge nå må forberede seg på å ta imot amerikanske forskere og studenter. Selv fikk han for bare noen dager siden en henvendelse fra en amerikansk forskerkollega som lurte på om det vil være mulig å få jobb i Norge.
– Dette er det motsatte av 1930-tallet. Da dro Albert Einstein og andre fra et autoritært Europa og søkte tilflukt ved amerikanske universiteter.
Er det vi ser, begynnelsen på slutten for USAs rolle som den suverene stormakta innen vitenskap?
Nevropsykologen Haroon Popal i Maryland tror det.
– USAs rolle som lederen innen vitenskap er over. Vi mister en hel generasjon forskere, sier han.
Grunnforskning rammes
Den forskningen som særlig rammes av de statlige kuttene, er grunnforskning. Dette er forskning som gjøres for å fremme utviklingen av et fag, og som ikke umiddelbart kan anvendes i samfunnet. Private selskaper står for en stor andel av forskningsfinansieringen i USA, men grunnforskningen er avhengig av statlige midler.
John Tuthill er førsteamanuensis i nevrovitenskap ved University of Washington og driver sitt eget laboratorium med 16 ansatte.
Tuthill og hans kolleger forsker på hvordan hjernen orienterer seg i rom, og hvordan den bruker denne informasjonen. Til dette formålet bruker de bananfluer. De har små hjerner som man kan få full oversikt over.
– Nå har vi laget en fullstendig datamodell av bananfluas hjerne. Om 30 år kan man kanskje gjøre dette med en musehjerne og om 50 år med en menneskehjerne, forteller Tuthill.
Laboratoriet er nesten utelukkende finansiert av National Institutes of Health og derfor svært hardt rammet når Trump nå svinger sparekniven. Det Trump gjør er å stramme inn NIHs finansiering av universitetenes såkalte overhead-kostnader, det vil si kostnader til drift av laboratorier, utstyr, strøm og annen infrastruktur rundt forskningen.
«Om et års tid må jeg begynne å si opp ansatte»
John Tuthill, førsteamanuensis i nevrovitenskap ved University of Washington
Tuthill forbereder seg på å avvikle drifta av sitt laboratorium.
– Om et års tid må jeg begynne å si opp ansatte og så gradvis avslutte min egen forskning, forteller han.
Grunnforskning som dette gjøres ikke av legemiddelindustrien fordi den ikke er innbringende, påpeker Tuthill.
– Grunnforskning er en investering i det langsiktige. Man ser ikke den umiddelbare effekten. Men som samfunn har vi bestemt at vi skal gjøre det fordi vi mennesker drar nytte av det, og fordi det å utvide vår forståelse av verden, har en iboende verdi.
Pinochets forskere
Donald Trumps kutt-general Elon Musk argumenterer for kuttene i NIH med at det er sløsing med statens penger å bruke dem på universiteter som har masse penger på bok. Forskere Klassekampen snakker med, forteller at det bare er de store eliteuniversitetene som har mye penger.
– NIH har vært verdens største finansieringskilde for medisinsk forskning. Hvis dette fortsetter, er det mange universiteter som ikke vil kunne drive med forskning, sier John Tuthill.
Når Klassekampen snakker med ham, befinner Tuthill seg i Chile. Det som egentlig skulle være en ferie for å besøke konas familie, har i stedet utviklet seg til å bli et slags feltarbeid, forteller Tuthill.
– Nå snakker jeg med forskerkolleger her nede om hvordan det var å drive med forskning da Pinochet styrte landet.
Augusto Pinochet tok makta i Chile gjennom et statskupp, støttet av USA, og styrte landet med jernhånd fra 1973 til 1990.
– De forteller at professorer endte opp med å drive mye mer med undervisning og snevret inn feltene sine. Praktiseringen av vitenskap pleier å forvitre under autoritære regimer, sier Tuthill.
Nå har Tuthill og familien begynt å snakke om å flytte til Chile.
– Universitetene her har ikke så mye penger, men de har i alle fall frihet, sier han.
De utdannete ikke-ekspertene
Donald Trump trenger ikke å se til Pinochets Chile for inspirasjon. Lenger nord, i delstaten Florida, har guvernør Ron DeSantis ledet an i felttoget mot høyere utdanning – med mål om å fjerne såkalt «woke-ideologi».
I forfjor satt religionsviter Terje Østebø og fylte ut det som framsto som et absurd spørreskjema. Han var leder ved Institutt for religion ved University of Florida. Her hadde den republikanske guvernøren nylig innført en ny lov, den såkalte SB266. Den stiller detaljerte krav til hva undervisningen kan inneholde og ikke. På forbudslista står blant annet identitetspolitikk og strukturell rasisme.
For hvert eneste av rundt 1200 kurs ved universitetet måtte de ansatte besvare en liste med spørsmål. Målet var å finne ut om kursene skulle få bevare statusen som general education-kurs. Dette er obligatoriske kurs som alle studenter må ha et visst antall av.
Østebø gjengir et av spørsmålene han måtte svare på:
«Inneholder kurset ditt noe som en utdannet ikke-ekspert vil anse som historisk ukorrekt?»
De ansatte klødde seg i hodet. Hva var en utdannet ikke-ekspert? Og «historisk ukorrekt», hva betydde det? De prøvde å tolke hva myndighetene la i disse begrepene. For eksempel antok de at noe av innholdet i kursene deres om slaveri og segregering ville bli beskyldt for å være «historisk ukorrekt». Like fullt: De endte opp med å svare nei på alt.
– «Nei, dette kurset har ikke noen historiske feil», «nei, vi underviser ikke i identitetspolitikk», refererer Østebø.
Det mest problematiske spørsmålet for instituttet hans handlet om pensum. «Inneholder kurset ditt noe fra den vestlige kanon?» sto det i spørreskjemaet. Dette var blitt et krav for alle humaniora-kurs, ifølge den nye loven. Selv underviste Østebø om islam i Afrika, og kollegaer hadde kurs om buddhisme og hinduisme. For dem var det mildt sagt ikke naturlig å sette David Hume eller William Shakespeare på pensumlista.
– Svaret var stort sett «nei» for alle våre kurs. Vi leverte skjemaene og trodde at det var greit, sier religionsviteren.
Det var det ikke. I januar i år var resultatet av gjennomgangen klart: Mer enn 900 av 1200 kurs mister statusen som general education-kurs. Det ble vedtatt av universitetsstyret, hvor de fleste medlemmene er utnevnt av guvernøren. Flere frykter at dette er første skritt mot å avskaffe kursene helt.
En fryktkultur
– Det Trump gjennomfører nå, har vi allerede opplevd over to år, sier Terje Østebø.
Professoren flyttet til USA i 2010 sammen med kona Marit Østebø, som er førsteamanuensis ved Institutt for antropologi på samme universitet. Siden i fjor sommer har de hatt base i Oslo. Han skriver bok, og hun jobber med et forskningsprosjekt i samarbeid med Norsk utenrikspolitisk institutt.
Nå er de nervøse for framtida. I forrige uke fikk en god venn av Terje over natta stanset forskningsprosjektet sitt om klimaendringer i Sahel-regionen i Afrika. Senter for Afrika-studier, hvor Terje jobber 50 prosent av tida, får driftsmidler av utdanningsdepartementet som Trump nå vil legge ned.
– Det er ingen tvil om at Trump fører en krig mot universitetene. På overraskende kort tid har det utviklet seg en fryktkultur, sier Terje Østebø.
«Når klasserommet blir et potensielt farlig sted, er det ikke så gøy lenger»
Marit Østebø, førsteamanuensis i antropologi ved University of Florida.
Ekteparet har jobbet mye i Etiopia. Marit Østebø sier at hun de siste årene har begynt å kjenne seg igjen i det å innordne seg et autoritært regime.
– Det er utrolig skummelt. Vi har sett hvordan kollegaer i Etiopia har tilpasset seg og måttet sensurere seg selv i perioder hvor det har strammet seg til og blitt mer autoritært. Nå kjenner jeg på kroppen at jeg gjør det samme. Jeg ser meg over skuldra etter om det er noen som kan rapportere meg. Den frie tanke og det frie ord er ikke så fritt lenger, sier hun.
Det farlige klasserommet
Ron DeSantis innførte også en annen lov i Florida i 2021. Den tillater studenter å ta opptak av foreleserne sine i skjul. Det vet organisasjoner som Middle East Forum å utnytte. Gjennom prosjektet Campus Watch jobber den proisraelske tenketanken for å «forbedre» Midtøsten-studier over hele landet. På hjemmesida si henger de ut professorer som «Hamas-propagandister». Studenter oppfordres til å rapportere forelesere.
Terje forteller at han blir oppmerksom når studenter sitter med mobiltelefonen sin i en bestemt vinkel. Blir han filmet nå? Har han sagt noe problematisk? Marit har gått ut av klasserommet og lurt på om hun var for tydelig i tilbakemeldingen sin til en student som kom med generaliserende utsagn om «asiatisk kultur». Ville hun bli rapportert?
– Jeg elsker jo å undervise. Men når klasserommet blir et potensielt farlig sted, er det ikke så gøy lenger, sier Marit.
Begge forteller at de driver selvsensur. Terje har for eksempel fjernet en artikkel fra pensumlista si. Den kunne bryte med forbudet mot teorier om at det finnes strukturell rasisme i amerikanske institusjoner.
– Hvordan føles det å drive selvsensur?
– Det føles ikke bra. Alle vi som underviser, går jo inn i klasserommet med hensikt om å formidle kunnskap, stimulere til kritisk tenkning og la ulike ståsteder komme fram. Anklagene om at vi driver indoktrinering er veldig urettferdige, men de har ført til at vi er blitt mer forsiktige og nervøse for å bli oppfattet feil, sier han.
– Hva har amerikansk akademia mistet på de årene dere har jobbet der?
– Friheten, svarer Marit Østebø umiddelbart.
For første gang siden de dro til forskningens foregangsland, vurderer de å flytte hjem igjen.
Studentene gjør helomvending
Det er ikke bare Make America Great Again-bevegelsens forskningspolitikk som får konsekvenser for de amerikanske universitetene. Studentene tilpasser seg også den nye politiske virkeligheten. Peder Anker, som er professor i historie ved New York University (NYU), forteller om store endringer i studentenes preferanser på svært kort tid.
– Ved vår skole diskuterer vi nå hvordan vi skal fortsette som institusjon, sier Anker, som forteller at dagene preges av krisemøter med ansatte og ledelsen.
«Føringen kommer jo fra velgerne. Trump ble valgt med en overveldende majoritet»
Peder Anker, professor i historie ved New York University
Etter at Trump gikk til angrep på det amerikanske bistandsdirektoratet Usaid, har antallet studenter ved kursene i utviklingsstudier på NYU blitt sterkt redusert. Det samme gjelder studier innen såkalt kritisk raseteori eller lignende fagfelt, som har kvalifisert studenter til å jobbe med mangfoldsspørsmål i byråkratiet, et felt som Trump nå fjerner.
– Det gjør at det er en del professorer innen disse fagfeltene som har få studenter. Og når så mye av universitetets økonomi er basert på skolepenger, betyr det at de ansatte som vi ikke tjener penger på, blir et kollektivt problem. Det er hodebry for ledelsen. Så nå er det krisemøter for å finne ut hvordan vi kan omdirigere kursene, og folk diskuterer om vi burde satse på andre typer temaer, forteller Anker.
– Er det for mye kritisk raseteori og kjønnsteori?
– Det er ikke mine tanker, men det er noe mange går og tenker på. Nå skjer det en revurdering av pensum. Flere mumler i korridorene om de heller skal forske på fattigdom og økonomi for eksempel. Her har ikke jeg noen sterke meninger, men dette er en sunn debatt. Jeg lytter og lærer.
– Men er det ikke feil at en sånn debatt i akademia oppstår på grunn av føringene fra en president?
– Det kan du si. Men føringen kommer jo fra velgerne. Trump ble valgt med en overveldende majoritet, og med mange av landets svakeste som velgere. Jeg har ikke mye pent å si om Trump, men han var veldig klar i sine taler. Hans politikk er ikke noen stor overraskelse.
Peder Anker sier at han kan forstå hvorfor USAs fattige for eksempel ikke vil bruke penger på bistand.
– USAs fattige er folk som ikke har råd til mat på bordet eller kreftbehandling. Dette er alvor. Amerika er ikke Norge. Hvis man ikke har råd til mat, kan man bli provosert av at det sendes masse penger ut av landet til nødhjelp. Jeg sier ikke at man skal stoppe bistand, men jeg kan skjønne hvorfor et sånt budskap appellerer.
Mødrehelse i fare
Vil det gagne fattige amerikanere at Trump hogger løs på akademia? En del av forskningen som nå står i fare, handler nettopp om å bedre fattiges levekår i USA.
– Det er veldig frustrerende å bli beskyldt for å sitte i et elfenbeinstårn, sier Jennifer E. Johnson, professor i folkehelse og gynekologi ved Michigan State University (MSU).
Selv bruker hun mye av tida si på å få ned dødstallene blant mødre i delstaten sin. Fra 2018 til 2022 ble mødredødeligheten i USA nesten doblet. Tallene økte særlig blant svarte og urbefolkningen, og flere av dødsfallene skyldtes selvmord og overdoser.
«Det er veldig frustrerende å bli beskyldt for å sitte i et elfenbeinstårn»
Jennifer E. Johnson, professor i folkehelse ved Michigan State University
Som følge av dette, ble det i 2023 opprettet ti sentre rundt om i landet som skal forske på mødrehelse og forbedre svangerskapsomsorgen. Johnson jobber på senteret i byen Flint, et område med store levekårsutfordringer. Alle sentrene er helfinansiert av NIH, og nå er framtida helt i det blå.
– Som mange universiteter er MSU forankret i lokalsamfunnet. Vi jobber blant annet med å forebygge fødselsdepresjon og selvmord og å behandle rusmiddelmisbruk, forteller Johnson.
Senterets mål er å forbedre svangerskapsomsorgen i 20 fylker i Michigan, hvor det bor mer enn sju millioner mennesker.
– Mange som stemte på Trump, var med rette frustrerte og følte seg forlatt. Dessverre kommer mange av dem til å bli skadelidende når NIH blir rasert, sier hun.
I teamet hennes jobber de etter et prinsipp om ikke å etterleve den nye politikken på forhånd, forteller hun. Mange offentlige institusjoner har allerede stanset opp arbeidet sitt med mangfold og integrering som følge av Trumps presidentordrer.
– Vi kommer til å fortsette det gode arbeidet vi gjør for likhet innen helse, og gjør ingen endringer som ikke blir pålagt oss av loven, sier Johnson.
For en måned siden var stemningen på universitetet svært dyster, forteller professoren. Nå er noe i ferd med å endre seg.
– Folk er fortsatt frustrerte, sinte og redde, men vi har gått fra sjokk til handling. Vi vil fortsette å bidra, sier hun.