DebattSpråk

… og adjektivet bør bli «usansk»

Kjell Gulbrandsen (Gjøvik)

I innlegget «Landet heter USA» (14. mars) argumenterer Astrid Bergesen for at vi bør reservere «Amerika» for kontinentet og kalle landet for USA. Fint! Men adjektivet? På spansk er «los Estados Unidos» ei direkte omsetting av «the United States», og adjektivet er «estadounidense». Eg har latinamerikanske venner som blir fornærma når nordmenn bruker «amerikansk» for å beskrive eit eller anna frå USA. Det burde derfor kunne gå an for oss å bruke «amerikansk» om kontinentet og «usansk» om det som kjem frå USA.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Høyere utdanning

Nå løfter vi fagskolene

Jens Christian Thysted fra Fagskolen Vestfold og Telemark skriver godt om fagskolene i en kronikk i Klassekampen på fredag. Han etterlyser en mulighet for fagarbeidere «til å spesialisere seg og oppnå høyere yrkesfaglig kompetanse som er skreddersydd for arbeidslivets praktiske behov gjennom fagskolene». Jeg er hjertens enig. Det er akkurat dette vi vil få til med stortingsmeldingen «Fagfolk for en ny tid», som jeg la frem i går. Vi kommer i meldingen med en rekke tiltak for å løfte fagskolene. For det første utvider vi studentenes lærings- og karriere­muligheter. Fagarbeidere og andre fagfolk skal få flere tilbud for livslang læring i tråd med behovene i arbeidslivet.

Sigrun Aasland
Sv og eøs

Verden er endret

Kort om hvorfor SV bør la EØS-saken ligge i ro de neste fire årene: Enhver som har fulgt nyhetsbildet, forstår hvorfor mange nå tenker nytt om EU. Folk er oppriktig bekymret for landets sikkerhet. Venstresiden har møtt fremveksten av EU-støtte med en slags «same shit, different wrapping»-holdning. Det er både arrogant og uklokt. Mímir Kristjánsson anklager EU-tilhengere for å «misbruke begivenheten», som om Trump var et påfunn fra Brussel. Men det er jo ikke folk eller EU som har endret seg, det er verden rundt oss. Venstresiden har alltid vært for internasjonalt samarbeid, men deler av den har også vært veldig selektiv om hva dette betyr.

Simen Willgohs
Strøm

Folk og industri skal ha stabile strøm­pri­ser

Det viktigste i en ny strømpolitikk for SV er å sikre at folk, næringsliv og industri får stabile og rimelige strømpriser, og å skjerme natur samtidig som det legges til rette for ny, fornybar kraft til klimatiltak i norsk industri. I en situasjon hvor stadig flere kommuner sliter med økonomien, er det viktig at kommunene fortsatt sitter igjen med kompensasjon for naturinngrep fra kraftproduksjon og inntekter fra kommunalt eide kraft­selskaper. Forslaget fra flertallet i landsstyret møter ikke dette behovet. Vi oppfatter at uenigheten i SV handler om hvordan man skal sikre stabile og rimelige strømpriser, om kommunene skal ivaretas i en ny modell for å oppnå dette, og hvor mye man anerkjenner at klimaomstilling krever ny kraftproduksjon. Vi er overbevist om at en modell som ikke bidrar til noe ny kraftproduksjon vil føre til industridød over hele landet. Dagens strømmarked gir enorme prissvingninger og høye priser som sendes rett ut til folket. Derfor støtter vi forslagene på landsmøtet om å ta nødvendig forbruk av kraftbørsen. Vi ønsker å gjøre dette gjennom et statlig strømselskap som skal tilby stabile og rimelige kontrakter til forbrukere og næringsliv. Dette selskapet skal kjøpe kraft i store mengder direkte fra produsentene, men også kunne kjøpe i markedet når det er nødvendig for å dekke forbruket, i alle timer hele døgnet. Det er ikke å bare flikke på dagens system.