DebattSpråk

… og adjektivet bør bli «usansk»

Kjell Gulbrandsen (Gjøvik)

I innlegget «Landet heter USA» (14. mars) argumenterer Astrid Bergesen for at vi bør reservere «Amerika» for kontinentet og kalle landet for USA. Fint! Men adjektivet? På spansk er «los Estados Unidos» ei direkte omsetting av «the United States», og adjektivet er «estadounidense». Eg har latinamerikanske venner som blir fornærma når nordmenn bruker «amerikansk» for å beskrive eit eller anna frå USA. Det burde derfor kunne gå an for oss å bruke «amerikansk» om kontinentet og «usansk» om det som kjem frå USA.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Lønnsforhandlinger

Lokale forhand­linger er den beste løsningen i staten

LO og NTL argumenterer i et innlegg i Klassekampen 15. april for én tariffavtale i staten. LO stat overdriver grovt utfordringene med ulike tariffavtaler i staten. Dagens situasjon truer verken frontfagsmodellen eller den kollektive lønnsdannelsen. Unio og Akademikerne har ikke som mål å ha en egen tariffavtale. Om det er én eller to eller tre tariffavtaler i staten er ikke det viktigste for oss, og slett ikke for de statsansatte selv. Politifolk, forskere, jurister, samfunnsvitere og andre statsansatte er opptatt av lønn, arbeidsvilkår og medbestemmelse på jobb.

Christer Wiik Aram og Steinar A. Sæther
Klima

Hva kan klima­be­ve­gelsen lære av diesel­brølet?

Klimabrølet i 2019 ble møtt med applaus og klapp på ryggen. Dieselbrølet ble møtt med raske avgiftskutt. Det kan være mange grunner til det, men en ting skiller seg ut: valg av protestform. Fremfor å stille seg utenfor Stortinget og pent be om endring, valgte dieselbrølet forstyrrende protest. Hvorfor? Fordi det er en langt mer effektiv måte å skape politisk press på. Når samfunnet tvinges til å stoppe opp, tvinges det også til å ta stilling. Makthaverne får hastverk.

Frida Steinbakk
Helsepolitikk

Nå svarte du ikke på det vi spurte om, Vestre

Vi stilte et faglig spørsmål i mandagens avis. Jan Christian Vestre svarte i går med et politisk prosjekt. Vår kritikk gjaldt hva som skjer med medisinen når kontaktformen endres. Vestres svar handler om tilgjengelighet, fleksibilitet og at helsetjenesten skal være «folks førstevalg». Men helsevesenet er ikke et produkt som skal vinne brukere. Det er et faglig system som skal prioritere. Når terskelen for kontakt senkes, øker etterspørselen. Når etterspørselen øker, presses tiden.

Vegard von Wachenfeldt og Amir David Arde