Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Folk og industri skal ha stabile strømpriser

Aase Refnes, Nordland, Tonje Alvestad (Agder), Mona Fagerås (Nordland), Sunniva Holmås Eidsvoll (Oslo), Eirik Faret Sakariassen (Rogaland), Grete Wold (Vestfold), Kathy Lie (Buskerud), Robin Hansson (Agder), Amund Røhr Heggelund (Innlandet), Vilde Athena Berg-Nilsen (Telemark), Jan Egil Weiseth (Telemark), Ådne Naper (Telemark), Olav Sanness Vika (Vestfold), Steinar Heldal (Oslo) og Silje Salomonsen (Trøndelag)

Det viktigste i en ny strømpolitikk for SV er å sikre at folk, næringsliv og industri får stabile og rimelige strømpriser, og å skjerme natur samtidig som det legges til rette for ny, fornybar kraft til klimatiltak i norsk industri.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattSpråk

… og adjektivet bør bli «usansk»

Kjell Gulbrandsen (Gjøvik)

I innlegget «Landet heter USA» (14. mars) argumenterer Astrid Bergesen for at vi bør reservere «Amerika» for kontinentet og kalle landet for USA. Fint! Men adjektivet? På spansk er «los Estados Unidos» ei direkte omsetting av «the United States», og adjektivet er «estadounidense». Eg har latinamerikanske venner som blir fornærma når nordmenn bruker «amerikansk» for å beskrive eit eller anna frå USA. Det burde derfor kunne gå an for oss å bruke «amerikansk» om kontinentet og «usansk» om det som kjem frå USA.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Orientering

Kapitalen og høyreradikalismen

Skandinavia og Tyskland fant en gang middelet mot den autoritære lengselen som følger med altfor store aksjeposter. Virker det fortsatt?

Idar Helle (historiker)

FOLKETS NEI: Retten til medbestemmelse står sterkt i Tyskland – og er en viktig måte å begrense privatkapitalens makt, skriver Idar Helle. I Volkswagen vant fagforeningene i IG Metall fram med at fjorårets store nedskjæringer fra VW-konsernet skal fordeles mellom produksjonssteder. FOTO: Ronny HARTMANN, NTB/AFP

Syv uker inn i Donald Trumps nye presidentperiode pågår det en høyreradikal revolusjon. En samfunnsomveltning på dette nivået svarer som regel på en grunnstemning i folkedypet. Men i USA denne våren er det kun de økonomisk mektigstes vilje som skal skje. Dette er et opprør styrt av en smal fraksjon av de superrike. Om ikke Trump, Musk og revolusjonen i all sin villskap kortslutter seg sjøl, kan den bane veien for et varig, autoritært pengevelde vi ikke har sett tidligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn