DebattSkatt

Grønn skattereform er på overtid

Jens Stoltenbergs initiativ til en gjennomgang av skattesystemet fortjener honnør. Skattesystemet er en av statens kraftigste muskler for å styre økonomien i en mer bærekraftig retning. Derfor er det synd at Høyre, Frp, Senterpartiet og SV avviser initiativet før debatten i det hele tatt har begynt. Flere utvalg og eksperter har pekt på de viktigste skattegrepene i en årrekke, nå trengs det politisk guts og handling. En av de største svakhetene ved Stoltenbergs forslag til mandat er at det ser ut til å utelate særskattene for grunnrentevirksomheter. Dette er en alvorlig feil. Særskatter på næringer med stor miljøpåvirkning, som opprett og olje, må være en del av løsningen når vi snakker om en grønnere økonomi. I årevis har Norge gitt milliarder av kroner til fossilindustrien, ved indirekte statlige investeringer der selskaper i negativ skatteposisjon faktisk får utbetalinger fra staten. Hvis vi mener alvor med omstillingen, må vi inkludere alle sektorer i skattegjennomgangen – også de som har levd fett på Norges naturressurser i flere tiår. CO2-avgiften skal opp, og det er bra. Men regjeringens foreslåtte økning er langt fra tilstrekkelig. For at næringslivet skal få tydelige signaler om hvor vi er på vei, må avgiften minst dobles i forhold til dagens planlagte vekst. Dette vil gi aktører forutsigbarhet og sikre at grønn teknologi og fornybare alternativer får den konkurransekraften de trenger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Skole

Pisa og pandemi­ge­ne­ra­sjonen

Hadde den langvarige stenginga av skoler under pandemien ingen innvirkning på hva de berørte årskullene lærte? Jeg synes det er underlig at ingen stiller det spørsmålet i de mange artiklene om dårlige resultater i både leseferdigheter og andre fag. Har både eksperter og journalister alle glemt at skolene var mer eller mindre stengt i en lang periode? Hvorfor bruker vi store summer på dyre skolebygg hvis barna lærer like godt hver for seg hjemme?.

Hjemmekontor

Vi lager ikke barn over e-post

De siste ukene har det vært oppmerksomhet rundt at store banker som DNB og Nordea ønsker å stramme inn på bruken av hjemmekontor. De skal nå gå fra å ha mulighet til å ta to dager i uka til å nå måtte spørre sjefen hver gang. Dette gjør de mot de ansattes vilje, fordi de vil og de kan. Forskning tilsier at det er optimalt med rundt to-tre dager hjemmekontor for produktivitet, som var praksis, fordi det også ivaretar det spontane samarbeidet og kompetanseutveksling. IMF er enig. Det gjør det lettere å beholde de ansatte også. Så hvis det ikke er produktivitet og de ansatte det handler om, kan man bare spekulere om det handler om behov for kontroll eller at man må berettige egen eksistens som sjef som gjør at disse bankene strammer inn.

Lesning

Lesekrisen begynte lenge før skjermen

De nye Pisa-tallene er svært alvorlige. 34 prosent av norske tiendeklassinger i 2025 ble klassifisert som lavtpresterende i lesing. Sammenlignet med 2022 har prestasjonene falt i matematikk, lesing og naturfag. Resultatene er blitt omtalt som «katastrofale». Lars Olav Hustad advarer i Aftenposten mot å gjøre skjermen til enda en enkel syndebukk. Jeg mener også at problemet ligger dypere. Skjermen er en kraftig akselerator, men neppe opphavet.