DebattSkatt

Grønn skattereform er på overtid

Jens Stoltenbergs initiativ til en gjennomgang av skattesystemet fortjener honnør. Skattesystemet er en av statens kraftigste muskler for å styre økonomien i en mer bærekraftig retning. Derfor er det synd at Høyre, Frp, Senterpartiet og SV avviser initiativet før debatten i det hele tatt har begynt. Flere utvalg og eksperter har pekt på de viktigste skattegrepene i en årrekke, nå trengs det politisk guts og handling. En av de største svakhetene ved Stoltenbergs forslag til mandat er at det ser ut til å utelate særskattene for grunnrentevirksomheter. Dette er en alvorlig feil. Særskatter på næringer med stor miljøpåvirkning, som opprett og olje, må være en del av løsningen når vi snakker om en grønnere økonomi. I årevis har Norge gitt milliarder av kroner til fossilindustrien, ved indirekte statlige investeringer der selskaper i negativ skatteposisjon faktisk får utbetalinger fra staten. Hvis vi mener alvor med omstillingen, må vi inkludere alle sektorer i skattegjennomgangen – også de som har levd fett på Norges naturressurser i flere tiår. CO2-avgiften skal opp, og det er bra. Men regjeringens foreslåtte økning er langt fra tilstrekkelig. For at næringslivet skal få tydelige signaler om hvor vi er på vei, må avgiften minst dobles i forhold til dagens planlagte vekst. Dette vil gi aktører forutsigbarhet og sikre at grønn teknologi og fornybare alternativer får den konkurransekraften de trenger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Terrorangrepet i berlin

Avsatsen var stygg, Svenneby

Ola Svenneby kjenner seg openbert ille fert med av underteikna. For så vidt forståeleg nok. Nett det tek eg med ro. I tilsvaret sitt, etter å ha anklaga meg for å vera nedrig og å bruka hersketeknikkar, etterlyser Svenneby at me tek «debatter som: Hvorfor er det slik at politiet i Berlin advarer skeive mot enkelte bydeler? Hvorfor ser vi nok en gang et islamistisk angrep mot skeive? Hvordan arbeider moskeene og trossamfunnene for å forhindre hat i sine miljøer?». Hadde det vore debatten som Svenneby tok anstøyt til, så hadde eg faktisk ikkje hatt noko å utsetja. Problemet er berre at det var ikkje det han gjorde. Her er det han publiserte på Facebook 26 juli: «Ikke ett ord om ideologien som ligger bak. Ikke ett ord om gjerningsmannen. Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskive. Ikke ett ord om hvordan dette ikke er et enkelttilfelle, men én i rekken av flere gjerningsmenn som selv – eller som har foreldre – som innvandret til Europa med et verdisett som er en direkte trussel mot homofile. Jeg synes også det er spesielt at aktører som for under en uke siden (med rette) presiserte at man skulle snakke sant om 22. juli, unnlater å gjøre det samme i dag.» Hadde Svenneby faktisk halde seg til å oppmode til ein debatt om skeive sin situasjon, kvifor det nett er me som vert gjort til mål, og korleis me best kan møte trugslane mot oss, hadde det vore ein ting.

Pomorfestivalen

Ensidig journa­listikk

Det var med interesse og forundring at jeg leste Klassekampen fredag 24. juli etter fire gode dager ved Pomorfestivalen i Vardø i forrige uke. I stedet for å lage en usedvanlig dårlig, misvisende og ensidig artikkel burde Klassekampen heller ha vært til stede med en reportasje fra en allsidig og velarrangert festival i nord – eller i det minste satt seg inn i programmet. Klassekampen har intervju med Senterparti-ordføreren i Vardø, Tor-Erik Labahå, som vil endre navnet på festivalen til Vardødagene. Ingen grunn til det. Pomorfestivalen er et vel innarbeidet navn og har vært et godt varemerke i 35 år. Folk vet hva de går til både i Kiberg og Vardø. Forslaget må karakteriseres som et merkelig soloutspill uten støtte i lokalsamfunnet. I artikkelen reagerer jeg kraftig på at min gode og dyktige kollega Kari Aga Myklebust blir misbrukt.

22. juli

Aldri glemme! Men hva så?

Marte Michelet har en tankevekkende artikkel i Klassekampen 1. august. I forlengelsen av minnehøytidene rundt 22. juli-massakren savner hun en brei massemobilisering mot fascismen på linje med blomsterhavet ved domkirka for 15 år siden og, uten sammenligning for øvrig, massemønstringen på Karl Johan som hyllet fotballheltene etter VM-bragden. «Nordmenn tørster etter massemønstringer!» og fellesskap. Hun ironiserer over «viktige personer med senket blikk og hendene foldet, rituelt minnes en historisk enkelthendelse». Jeg vil trekke denne tankegangen litt lenger.