DebattSkatt

Grønn skattereform er på overtid

Jens Stoltenbergs initiativ til en gjennomgang av skattesystemet fortjener honnør. Skattesystemet er en av statens kraftigste muskler for å styre økonomien i en mer bærekraftig retning. Derfor er det synd at Høyre, Frp, Senterpartiet og SV avviser initiativet før debatten i det hele tatt har begynt. Flere utvalg og eksperter har pekt på de viktigste skattegrepene i en årrekke, nå trengs det politisk guts og handling. En av de største svakhetene ved Stoltenbergs forslag til mandat er at det ser ut til å utelate særskattene for grunnrentevirksomheter. Dette er en alvorlig feil. Særskatter på næringer med stor miljøpåvirkning, som opprett og olje, må være en del av løsningen når vi snakker om en grønnere økonomi. I årevis har Norge gitt milliarder av kroner til fossilindustrien, ved indirekte statlige investeringer der selskaper i negativ skatteposisjon faktisk får utbetalinger fra staten. Hvis vi mener alvor med omstillingen, må vi inkludere alle sektorer i skattegjennomgangen – også de som har levd fett på Norges naturressurser i flere tiår. CO2-avgiften skal opp, og det er bra. Men regjeringens foreslåtte økning er langt fra tilstrekkelig. For at næringslivet skal få tydelige signaler om hvor vi er på vei, må avgiften minst dobles i forhold til dagens planlagte vekst. Dette vil gi aktører forutsigbarhet og sikre at grønn teknologi og fornybare alternativer får den konkurransekraften de trenger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Samfunnsforsking

Ei felles samtale om samfunnet

Dokke reirar dokke som gaukungar i trastereiret». Den godt vaksne mjølkebonden brukte analogien som ei innleiing til å påpeike eit paradoks i den moderne samfunnsforskinga. «Det er me – folket – som før dokke opp, men sjølve ser dokke ut til å gi f … i våre born». Vel, det var kraftig kost, men me kjente til bonden frå før og viste at ho vanlegvis brukar å nyansere seg etter at ho berre får rast frå seg. Det som plaga bonden var at ho meinte at me, samfunnsforskarane, ikkje lenger samtalar med dei me forskar på og for. Me kjem – nett slik me no gjorde – inn på tunet til ein bonde for å intervjue ho, me brukar ein time eller to av tida hennar, utan at korkje ho eller hennar like får noko tilbake. Og ho har eit poeng her, sjølv om ho er aldri så spissformulert. Ho peikar på eit sentralt paradoks for vår tids samfunnsforsking.

Overgrep

Jo, alle menn

Statsadvokaten i New York gjenåpner etterforskningen mot syv menn som anklages for en gruppevoldtekt på en fest ved Cornell universitet i USA. Offeret ble dopet ned, og deretter gruppevoldtatt av syv menn. «Ikke alle menn» sies det ofte når kvinner åpner seg om overgrep. Da kan de se til Cornell-saken. Under gruppevoldtekten sender de syv voldtektsmennene meldinger i en gruppechat med 57 medlemmer med budskap om «gratis fitte» i overetasjen. Her er det da 57 menn i en gruppechat som enten velger å hype opp overgrepet, spørre om «butikken fortsatt er åpen», eller ikke si noen ting. Så da var det alle menn i gruppechatten, da. La oss se på samfunnet for øvrig.

Afp

Hvem bestemmer?

I Klassekampen torsdag 1. oktober står det om den pågående debatten om AFP i privat sektor. Tilleggspensjonen, som gjennomsnittlig gir 75.000 kr ekstra i året. Nesten én million arbeidstakere i privat sektor er omfattet av tariffavtaler som har AFP i dag. Det er kanskje ikke så rart at de kan bli litt temperatur i en debatt som gjelder så mye penger for så mange mennesker. Men dette handler jo ikke bare om privat sektor.