DebattIdeologi

Ikke tilslørende og ikke «et steg til høyre»

Ola Innset (Forfatter og historiker)

Ola Haugstad hevder i et lengre innlegg den 20. mars at mitt forord til den nye utgaven av Clara Zetkins «Om fascisme – og hvordan bekjempe den» er «tilslørende og forflatende». Hvor uforsonlig Zetkin i sin tid var eller ikke var overfor den reformistiske delen av arbeiderbevegelsen er trolig av begrenset interesse for flesteparten av Klassekampens lesere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kunst

Munchs svakheter

Kåre Bulie skriver i Klassekampen 18. mars om Munchs portretter, uten å fortelle at de ikke er portretter. Munch har aldri klart å male øynene til de personer han fremstiller. De er som oftest malt som sorte streker (menn) og kuler (kvinner). Også i barneportrettene hans er øynene malt som streker. Munchs ansikter, nærmest uansett alder og kjønn, er magre og langstrakte, uten liv. Øynene er sjelens speil, og et portrett uten malte og ekte øyne er dødt.

Leif Osvold
Nysnø

SV bommer om statlig eierskap

Ingrid Fiskaa og Reber Iversen i SV blander kortene i sin kritikk av Rødts forslag om å avvikle klimafondet Nysnø. De likestiller enhver form for statlig eierskap, og sammenligner Nysnø med Statoil. Intet mindre! Det er riktig at Statoil ikke var lønnsomt fra start. Men der stopper også likhetene. Etableringen av Statoil handlet om at den norske staten skulle ha begge hender på rattet i utvinningen av vår mest verdifulle naturressurs – oljen og gassen på sokkelen. Selskapet hadde ikke bare kommersielle, men også nærings- og industripolitiske mål. I Statoil hadde dessuten staten et aktivt eierskap.

Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson
Rød ungdom

Frem kamerater!

Et parti som ikke har et mer nyansert syn på «politisk vold» enn det enkelte i ledelsen i Rødt legger for dagen, nå igjen, er i det mer eller mindre lange løp ubrukelig for arbeiderklassen og arbeiderklassens frigjøring. Et slikt parti er verken marxistisk eller sosialistisk men sosialdemokratisk. Et slikt parti vil ikke ut av det brennende huset. Et slikt part vil sitte på Stortinget og snakke om tannhelsereform til taket faller ned over hodet på dem. Humørløse er de også. Min gamle venn Tor Åge Bringsværd (1939–2025) lot i sin tid den norske superhelt Bløtkakemannen bombe den amerikanske ambassaden i Drammensveien i Oslo med krem krem krem, og kattunger, han kom snurrende i sitt rosa marsipanhelikopter. Det er ikke rart at de flytta på seg, amerikanera. For å gi toppolitikere og annet fintfolk en velfortjent en på trynet valgte imidlertid Bløtkakemannen til tross for sitt navn vannbakkels, fordi vannbakkels ligger så godt i hånden. Man skal tross alt både sikte og treffe. Til sist i aften siterer vi fra den vakre visa Frem kamerater, skrevet av journalisten, politikern og poeten Knut Olai Thornes (1874–1945) rett før utbruddet av første verdenskrig: Hvis noengang vi blodig krigsdaad øver, / blir det for at være fri / dem som vaart arbeids frugter grusomt røver, / fri for guldets tyranni. // Skjønt det er vi som bærer dagens byrde, / vi som lægger kræfter til, / saa er det os og vaare de vil myrde / naar vi livets lykke kreve vil.

Ola Bog