Teater

Gatas språk

«Da vi var yngre» bringer gatas sosiolekt inn på Det Norske Teatret. Forstår vi hvor viktig det er?

IMPONERER: Jonas Benyoub har aldri stått på en teaterscene før, men sammen med Astin Souleymane og Randin Kummeneje er han rå, lun, sår og tidvis utrolig morsom. Foto: Monica TormassyIMPONERER: Jonas Benyoub har aldri stått på en teaterscene før, men sammen med Astin Souleymane og Randin Kummeneje er han rå, lun, sår og tidvis utrolig morsom. Foto: Monica Tormassy

Da vi var yngre

Det Norske ­Teatret, Oslo

Av: Oliver ­Lovrenski

Regi: Aksel Hennie

Med: Jonas ­Benyoub, Astin Souleymane og Randin ­Kummeneje

Språk er makt, sies det. Jeg tenker ofte på de ordene. Når det kommer til politikk, når det kommer til enhver skrivendes ansvar, og når det kommer til teateret. Hvilke ord, hvilke sosiolekt, perspektiv og talemåter får plass i dramatikken og på teaterscenen? Hvem er karakterene som sier dem?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Teater

Teater

Skal ein sjå vekk?

«Sønnen» er ei litt sprikande framsyning som på modig vis stiller eit høgst relevant spørsmål ved et tronskifte.

Teater

I skuffar og skap

Ei fin dramatisering blir skjemma av eit mislukka regival.

Dans

Subkul­turen

«Subkulturen» ble laget for å vises utendørs. Når Dansens Hus flytter forestillinga inn under tak, blir den nesten for pen.