Teater

Gatas språk

«Da vi var yngre» bringer gatas sosiolekt inn på Det Norske Teatret. Forstår vi hvor viktig det er?

Mariken Lauvstad
IMPONERER: Jonas Benyoub har aldri stått på en teaterscene før, men sammen med Astin Souleymane og Randin Kummeneje er han rå, lun, sår og tidvis utrolig morsom. Foto: Monica TormassyIMPONERER: Jonas Benyoub har aldri stått på en teaterscene før, men sammen med Astin Souleymane og Randin Kummeneje er han rå, lun, sår og tidvis utrolig morsom. Foto: Monica Tormassy

Da vi var yngre

Det Norske ­Teatret, Oslo

Av: Oliver ­Lovrenski

Regi: Aksel Hennie

Med: Jonas ­Benyoub, Astin Souleymane og Randin ­Kummeneje

Språk er makt, sies det. Jeg tenker ofte på de ordene. Når det kommer til politikk, når det kommer til enhver skrivendes ansvar, og når det kommer til teateret. Hvilke ord, hvilke sosiolekt, perspektiv og talemåter får plass i dramatikken og på teaterscenen? Hvem er karakterene som sier dem?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Teater

Teater

Europa­vi­sjonar

Tolv poeng – douze points – til «Europavisjonar»!

Teater

Svart og hvit natt

Vi trenger mer teater som insisterer på å si noe vesentlig om hva det er å være menneske.

Teater

Doktor ­Proktors prompe­pulver

«Doktor Proktors prompepulver» som spinnvill musikal løfter historia til nye høgder.