Teater

Gatas språk

«Da vi var yngre» bringer gatas sosiolekt inn på Det Norske Teatret. Forstår vi hvor viktig det er?

Mariken Lauvstad
IMPONERER: Jonas Benyoub har aldri stått på en teaterscene før, men sammen med Astin Souleymane og Randin Kummeneje er han rå, lun, sår og tidvis utrolig morsom. Foto: Monica TormassyIMPONERER: Jonas Benyoub har aldri stått på en teaterscene før, men sammen med Astin Souleymane og Randin Kummeneje er han rå, lun, sår og tidvis utrolig morsom. Foto: Monica Tormassy

Da vi var yngre

Det Norske ­Teatret, Oslo

Av: Oliver ­Lovrenski

Regi: Aksel Hennie

Med: Jonas ­Benyoub, Astin Souleymane og Randin ­Kummeneje

Språk er makt, sies det. Jeg tenker ofte på de ordene. Når det kommer til politikk, når det kommer til enhver skrivendes ansvar, og når det kommer til teateret. Hvilke ord, hvilke sosiolekt, perspektiv og talemåter får plass i dramatikken og på teaterscenen? Hvem er karakterene som sier dem?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Teater

Kommentar

Gærne familier og reint fjas for penga

På teatrenes julekoldtbord finnes noe for enhver smak – og ethvert behov.

Teater

Marthas hus

«Marthas hus» er uforutsigbart og fascinerende thriller-teater.

Kommentar

Et hus som snekrer drømmer

Drammens Teater – et av Norges vakreste – lager ikke teater. Nå har to frigrupper inntatt bygget med en metaforestilling der husets teatermagi våkner til liv.