Teater

Gatas språk

«Da vi var yngre» bringer gatas sosiolekt inn på Det Norske Teatret. Forstår vi hvor viktig det er?

IMPONERER: Jonas Benyoub har aldri stått på en teaterscene før, men sammen med Astin Souleymane og Randin Kummeneje er han rå, lun, sår og tidvis utrolig morsom. Foto: Monica TormassyIMPONERER: Jonas Benyoub har aldri stått på en teaterscene før, men sammen med Astin Souleymane og Randin Kummeneje er han rå, lun, sår og tidvis utrolig morsom. Foto: Monica Tormassy

Da vi var yngre

Det Norske ­Teatret, Oslo

Av: Oliver ­Lovrenski

Regi: Aksel Hennie

Med: Jonas ­Benyoub, Astin Souleymane og Randin ­Kummeneje

Språk er makt, sies det. Jeg tenker ofte på de ordene. Når det kommer til politikk, når det kommer til enhver skrivendes ansvar, og når det kommer til teateret. Hvilke ord, hvilke sosiolekt, perspektiv og talemåter får plass i dramatikken og på teaterscenen? Hvem er karakterene som sier dem?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Teater

Teater

Stormen

Ei oppsetjing med klår tematikk, men ei ikkje like klår forteljing bak.

Teater

Loke

Mytisk, mytologisk og litt mystisk, men først og fremst sanseleg og opplevingsrikt.

Teater

Den ­uendelege historia

Aldri før har jeg sett en ­familieforestilling som stoler så mye på kunstens kraft og barns evne til meddiktning.