Anna W Blix har delt denne artikkelen med deg.

Anna W Blix har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattFeminisme

Kvinne­be­ve­gelsen må stå sammen

I Klassekampen 4. mars hevder spaltist Kajsa Ekis Ekman at kvinnebevegelsen verden over står i en «tofrontskrig». På den ene sida ser hun trusselen fra et autoritært og kvinnefiendtlig ytre høyre i vekst. Men Ekman øyner noe som er enda verre: en «progressiv woke-liberalisme» som «ønsker å avskaffe både kvinnen og mora». Dette belegges med at ulike organisasjoner har begynt å bruke inkluderende språk når de for eksempel snakker om gravide, og at transpersoner og ikke-binære inkluderes i kvinnekampen. Ekman sauser dette sammen med surrogati, pornografi og kapitalisme, og maler opp et bilde av en skummel indre fiende i kvinnebevegelsen.

Det er en del påstander i teksten som ikke har rot i virkeligheten. Ekman hevder at grunnen til at Polen har en av verdens strengeste abortlover, er «wokeisme» i abortbevegelsen og at en ikke-binær person fikk en lederrolle (!). Loven ble innført i 2015 av det ultrakonservative PiS-partiet, som fikk absolutt flertall i parlamentet. Den utløste enorme protester, som utviklet seg til stor folkelig motstand. I 2023 mistet PiS makta, men statsminister Donald Tusk har brutt løftet sitt om å reversere abortloven, fordi konservative i koalisjonen nekter.

Polen er bare ett eksempel på hvordan dypt konservative ytre høyre-bevegelser har festet grepet. Disse bevegelsene er uten unntak både imot kvinners selvbestemmelsesrett og det de kaller kjønnsideologi, som innebærer en utvidet forståelse av hva kjønn er. Den største delen av kvinnebevegelsen ser at disse tingene henger sammen, og at det er snakk om krefter som vil reversere frigjøringen. Men noen ser det ikke.

Ved å sette opp en «tofrontskrig» prøver Ekman å gjøre det umulig å se for seg en kvinnebevegelse som omfavner flere marginaliserte grupper enn det den tradisjonelt har gjort. I takt med større åpenhet, ny biologisk kunnskap om kjønn og medisinske framskritt som gir kvinner adgang til flere reproduktive rettigheter, som prevensjon, abort og IVF-behandling, ser vi at de tradisjonelle forståelsene for både tradisjonelle kjønnsroller og kjønn tildelt ved fødselen, er i endring.

«Det er ingen regjeringer i verden som har gått inn for å avskaffe ordet kvinne eller mor»

Det gjør ikke at kvinner får færre rettigheter. At transpersoner, som opp gjennom historien alltid har eksistert, får rettigheter, er ikke en trussel mot kvinner.

En utvidet forståelse av hva en kvinne kan være, og inkludering av flere og mer marginaliserte grupper i kvinnekampen, har skapt konflikt i kvinnebevegelsen også tidligere. Forståelsen for at arbeiderklassekvinner har andre utfordringer enn middelklassekvinner, og for at melaninrike kvinner har andre utfordringer enn hvite, har gjort bevegelsen mer inkluderende. Nå må den også omfatte en utvidet forståelse for at det ikke bare er kvinner med livmor og eggstokker som undertrykkes, men også transpersoner og ikke-binære. Vi er sterkere når vi står sammen, og vi trenger å stå sammen nå.

De første som mister rettighetene sine er transfolk. Deretter står skeive rettigheter for tur. Lovgivende forsamlinger i minst ni delstater i USA har nå bedt Høyesterett om å reversere den nasjonale retten de i 2015 ga til likekjønnede ekteskap. Dette skjer i kjølvannet av reverseringen av Roe v. Wade, som sikret kvinners tilgang til abort, i 2022. Det er bare å se på makthåndboka «Project 2025» for å se hva som kommer.

Konsekvensen av at kvinnebevegelsen bruker tid og krefter på indre splittelse mens ytre høyre er i siget, er at vi mister rettigheter vi har vunnet gjennom lange, seige kamper. Og det kan gå lynraskt, som vi ser i USA nå. Over hele Vesten er angrepet på feminismen i full gang, med «kjønns­ideologi» som brekkstang. Ved å spre skremmebilder om «wokeisme» og hatefull retorikk om transfolk og ikke-binære bidrar Ekman til å legitimere dette angrepet, og til å så splittelse i en tid da vi trenger samhold.

Det er ingen regjeringer i verden som har gått inn for å avskaffe ordet kvinne eller mor. Det er en løgn som ingen andre vinner på enn de som søker å kontrollere andres kropper. Vår kvinnebevegelse er den som husker slagordet fra borgerrettskampen: Ingen er fri før alle er frie.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Nrk

Hvem legger NRK om planene for?

Takk til Olav Anton Thommesen for innlegget i Klassekampen «Hva skal vi med NRK?», fredag 19. september. Han stiller spørsmål, og det er ønskelig at regjeringen ved Kulturdepartementet svarer. Er nedbyggingen i tråd med stortingsvedtak? Det er bekymringsfullt at ingen av de sju punktene i NRKs strategiplan (lagt ut på kanalens egne nettsider) ser ut til å bli tatt hensyn til. Ingen! Hvem er det som mener at vi skal bygge ned NRK i tider som disse og bytte ut kultur og folkeopplysning med kakebakemesterskap? Det er modig å mene slikt, men ikke i den forstand NRK skryter av: Å være «ein kreativ og modig fellesskap i verdsklasse». Send gjerne gode repriser, men ikke fordi NRK slutter å lage nye gode programmer!.

Israel

Tre partier. Tre krav

Palestina ble ikke noen hovedsak i valgkampen, men tre partier (MDG, SV og Rødt) krever at det må gjøres mer for å støtte det palestinske folket i sin kamp for eget land og styre. Oljefondinvesteringene som hjelper den israelske okkupasjonen av Palestina kunne blitt en stor sak, men ble lagt «død» ved at man trakk seg ut av et titalls selskaper i rett tid. Vår regjering står fortsatt på å holde en «åpen linje» for å ha diplomatisk innflytelse overfor Israel. Men når Israels ledere sier rett ut at det skal ikke bli noen palestinsk stat, stikk i strid med utallige FN-resolusjoner, og folkemordet fortsetter med full styrke, må man kunne stille spørsmålet: Hvor mange liv har denne «åpne linjen» reddet? Svaret er ingen! De nevnte tre partiene, som alle stiller seg bak den nye Ap-regjeringen, bør stille spørsmål ved denne åpne linjen – og kreve at Norge fremmer tre forslag: Utestenging av Israel fra FN, i tråd med FN-paktens artikkel 6: «Et medlem av de Forente Nasjoner som vedholdende har krenket Paktens prinsipper, kan utstøtes av organisasjonen av Generalforsamlingen etter anbefaling av Sikkerhetsrådet.»Det er ikke tvil om at Israel rammes av denne artikkelen. USA vil legge ned veto, men kravet bør fremmes likevel. Utestenging av Israel fra alle bilaterale avtaler, inkludert det europeiske forskningsrådet (ERC), der det er veldokumentert at ERC-programmet «Horizon» har bevilget store beløp til «forsknings»-prosjekter til støtte for Israels krig mot Palestina. Nå som europeiske ledere, inklusive de norske, samles nærmest ukentlig skulle det ikke mangle muligheter for å fremme og diskutere slike krav. Fredsstyrker i FN regi til Gaza og Vestbredden – med soldater fra Kina, India, Europa med flere. Dette er det viktigste kravet, som igjen vil bli stoppet av et USA-veto, men som også vil synliggjøre at det finnes et åpenbart tiltak mot den nedslaktingen og utsultingen av det palestinske folk vi er vitne til. Ingen av disse forslagene er en del av «åpen-linje-diplomatiet» Norge holder på med. Vil partiene som krever at det må «gjøres mer for Palestina», stå sammen for å fremme slike krav?.

Frogner kino

En trist endelikt

Frogner kino skal bli golfsenter, om nye eiere får det som de vil. Etter Jan Vardøens dedikerte innsats gjennom flere år for å gjenskape Oslos første stumfilmkino fra 1926 (hundre år neste år!), er det nå kroken på døra. Den nyrestaurerte kinoen åpnet dørene i oktober 2019, og ble fort en «snakkis» over hele byen. Prosjektet ble hedret med arkitekturpris av bydelens historielag (plaketten henger på veggen), og prosjektet ble mottatt med rosende omtale av både opinion og vernemyndigheter. Arkitekten Kristian Rivertz har tegnet gården med både leiligheter, forretningslokaler og selve kinoen. Arbeidet med interiørene ble etter hvert overtatt av arkitekt Lars Backer. Det er disse man møter i dag, etter Jan Vardøens verdifulle restaureringsarbeider. Det er underlig at Byantikvaren allerede etter en første forhåndskonferanse har åpnet for at alle seteradene kan skrotes fordi de ikke er originale. Setene i Frogner kino har vært skiftet ut flere ganger i tidens løp, og Vardøen gjorde store anstrengelser for å finne så autentiske kinostoler som mulig.