DebattFeminisme

Kvinne­be­ve­gelsen må stå sammen

Anna Blix (Biolog og forfatter) og Carline Tromp (Forfatter og litteraturkritiker)

I Klassekampen 4. mars hevder spaltist Kajsa Ekis Ekman at kvinnebevegelsen verden over står i en «tofrontskrig». På den ene sida ser hun trusselen fra et autoritært og kvinnefiendtlig ytre høyre i vekst. Men Ekman øyner noe som er enda verre: en «progressiv woke-liberalisme» som «ønsker å avskaffe både kvinnen og mora». Dette belegges med at ulike organisasjoner har begynt å bruke inkluderende språk når de for eksempel snakker om gravide, og at transpersoner og ikke-binære inkluderes i kvinnekampen. Ekman sauser dette sammen med surrogati, pornografi og kapitalisme, og maler opp et bilde av en skummel indre fiende i kvinnebevegelsen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Skole

Den åttende myten

Jeg tilslutter meg erklæringen om avlivning av sju myter om læreplaner i Klassekampen tirsdag 25. februar. Her er imidlertid en åttende myte som forfatterne trolig har glemt. Og det er myten om at faginnholdsbaserte læreplaner utelukker vidløftige og urealistiske læringsmål. Eller med andre ord: Jeg mistenker at mange pedagoger og didaktikere har overdrevne forventninger til hvor komplisert fagstoff som det er realistisk at barn og unge kan klare å tilegne seg. I min relativt kortvarige, men svært lærerike lærerkarriere ved en ungdomsskole i Oslo underviste jeg for et drøyt tiår siden blant annet i naturfag på 8. trinn.

Jens Plahte
Eutanasi

Dødshjelp? I hvert fall ikke nå!

I et innlegg i Klassekampen argumenteres det for at SV bør gå inn for en utredning av assistert livsavslutning. Forfatterne hevder at en slik utredning vil gi et bedre grunnlag for å «balansere hensynet til livets ukrenkelighet og individets rett til å velge sin egen skjebne». Jeg mener at en slik utredning først og fremst vil sette et enda større press på mennesker i sårbare livssituasjoner. Funksjonsevnekonvensjonen (CRPD) understreker retten til liv og forbyr diskriminering på grunnlag av funksjonshemning. Et tilbud om dødshjelp kan undergrave denne retten ved å sende et signal om at funksjonshindredes liv er mindre verdt. Kampen for gode liv, tjenester, levekår og menneskerettigheter for funksjonshindrede, syke og eldre må tas på helt andre områder enn retten til å ikke leve. Årsakene til å velge dødshjelp er komplekse, og inkluderer ikke bare smerter over tid.

Cato Brunvand Ellingsen
Atomvåpen

Hvorfor, Petterson?

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson (Ap), annonserte på mandag at Norge har besluttet å utebli fra statspartsmøtet for FN-traktaten om et forbud mot kjernevåpen (TPNW). Grunnen? Petersson sa ikke annet enn at det «i dagens sikkerhetspolitiske situasjon [er det] avgjørende at Nato-allierte står samlet». Han forklarte ikke hva det er ved «dagens sikkerhetspolitiske situasjon» som gjør det så problematisk at norske diplomater sitter i salen når verdensflertallet diskuterer hva som kan gjøres for å forhindre bruk av kjernevåpen. Han klargjorde ikke hvordan norsk deltakelse på et møte om et sentralt spørsmål i krigens folkerett kan true alliansesamholdet i Nato. Han sa videre ingenting om hvordan det, totalt sett, vil gagne Norges sikkerhet å bryte dialogen om et globalt sikkerhetspolitisk spørsmål med Brasil, Indonesia, Sør-Afrika, Mexico og de andre landene som har signert traktaten. Og i en tid hvor ideen om en FN-ledet verdensorden er under sterkt press, reflekterte ikke Petersson over hva slags signal det sender til resten av verden at Norge nå velger å trekke seg fra en viktig FN-arena. Debatten om kjernevåpen har lenge vært preget av vedtatte sannheter. Bombingen av Hiroshima og Nagasaki var nødvendig for å få en avslutning på annen verdenskrig, hevdes det. Trusler om bruk av kjernevåpen skaper stabilitet stormaktene imellom.

Magnus Løvold