Donald Trumps beslutning om å stanse all militær støtte til Ukraina har grelt blottlagt de reelle maktforholdene i Nato. Europa har viljen, men ikke evnen til å tre inn i amerikanernes sted. Storbritannia, som nå har påtatt seg en europeisk lederrolle, har i likhet med andre vesteuropeiske land bygget ned forsvaret siden den kalde krigen. Verre er det at kommandostruktur, styringssystemer og satellittkapasitet er overlatt til Pentagon, mens mange av våpensystemene er avhengig av USA for vedlikehold og oppdatering. De europeiske landene har rett og slett store hull i forsvarsstrukturen, som følge av avhengigheten av USA.
«Vennskap kan være flyktig.»
I en situasjon der USA setter hardt mot hardt, kommer alle disse svakhetene for dagen. Det er et maskefall. Keir Starmer og Emmanuel Macron er rådville når Trump nekter å garantere for Ukrainas sikkerhet. Siden Murens fall har Vesten levd på en nyliberal illusjon om at frie markeder, globalisering, overnasjonale systemer og innordning under en stormaktsparaply er løsningen. Det kan saktens fungere på en optimal godværsdag, men når mørke skyer tårner seg opp, kommer svakhetene for dagen. Det norske markedssystemet for kraft tillater for eksempel ikke nettselskapene å prioritere samfunnskritisk virksomhet, noe som gjør at datasentre får strøm framfor Nammo. Det samme gjelder Norges tilknytning til EUs energimarked, som fratar oss muligheten for å styre pris og kraftallokering etter nasjonale behov. I et beredskapsperspektiv er det ikke bærekraftig.
Det kan oppstå grunnleggende interessekonflikter, ikke bare mellom USA og Europa, men også mellom Brussel og nasjonalstatene og statene imellom. Den kalddusjen vi nå har fått, må brukes til å utforme en forsvars- og beredskapsstrategi, som gjør det mulig å prioritere det som er nødvendig for nasjonens overlevelse. Å gjøre seg fullstendig avhengig av USA i Nato har vist seg å være farlig. Å underlegge seg EUs kraftmarked kan være like skjebnesvangert. Vi skal ha venner og søke allianser, men vi må erkjenne at de kan være flyktige, ikke minst når det tetner seg til. Illusjonene om det frie markedet og den uselviske protektor har falt. Hvis vi ikke kan forsvare oss og passe på våre interesser, blir vi et høstblad i vinden. Når verden er som den er, må vi innrette oss deretter.