DebattDonald trump

Kodenavn Krasnov

Donald Trump begynte å utforske forretningsmuligheter i Russland allerede i 1987. Han ble invitert av den sovjetiske ambassadøren Yuri Dubinin, som han hadde møtt i New York året før. Trump besøkte Russland for å undersøke muligheten for å drive et hotell, samtidig som han i USA gikk konkurs med det ene hotellprosjektet etter det andre. Ti år senere inngikk Trump et samarbeid med det lille selskapet Liggett-Ducat om eksklusiv boligutvikling på en eiendom i Moskva. Selv om Trump aldri klarte å fullføre noen eiendomsprosjekter i Russland, har enkelte russere investert betydelig i Trump-eiendommer i USA. Forfatteren Luke Harding har antydet at Trumps besøk i 1987 kan ha vært starten på en langvarig kultiveringsoperasjon typisk for KGB, som forsøkte å rekruttere vestlige personer med politiske ambisjoner. Og i dag takker Trump pent for støtten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Diplomati

Ikke gjør som mora di

Ikke stol på autoriteter som støtter krigføring. Ikke godta at unge mennesker må dø på slagmarken. Ikke lytt til politikere som rettferdiggjør våpenkappløp. Ikke tro at avskrekking er den eneste vei. Ikke hør på dem som snakker om en ytre fiende. Ikke steng ute livets tale som hvisker med lav stemme. Verden er mer.

Boligpolitikk

God artikkel!

Celine Brøndmos kommentar «Eierlinjas paradoks» (Fokus, 7. juli) er det beste jeg har lest i denne avisa på lang tid. Det skrives spalte opp og ned om boligpolitikk og beskatning der det diskuteres hva som er mest rettferdig. Det tause premisset er at dette er et innfløkt spørsmål for økonomer og skattejurister. I nasjonalregnskapet bokføres bolig som en investering. Men først med konjunkturomslaget og investeringstørken etter århundreskiftet, da kapital helt logisk tok den veien, våknet også den alminnelige boligeieren gradvis opp som investorer. De ideologiske motsetningene (paradoksene) som melder seg ved et sånt skifte, beskrives forbilledlig i Brøndmos artikkel − hinsides hva vi venter oss av økonomer ofte i skikkelsen av en «sjeføkonom». Så viser det seg at Brøndmo også er filosof, det er utvilsomt derfra ekstradimensjonen stammer.

Religion

De nye gudshusene

Den tradisjonelle religionen i Norge føles i dag like utdatert som å sende en faks med en brevdue. Et stort flertall av befolkning har ikke noe reelt forhold til kirken eller religiøse dogmer. Men hva gjør vi når de tradisjonelle gudshusene tømmes? Vi fyller konsertarenaer, stadioner og puber. Menneskets behov for tilhørighet, ritualer og noe større enn seg selv forsvinner ikke bare fordi vi slutter å tro på Gud. Vi flytter bare alteret. På vei til Karpe-konserten en regnfull torsdag så jeg tusenvis av mennesker gå mot Ekebergsletta.