DebattEu

Gigantisk bjelke i øyet

EU har tidvis vært nesten hysterisk opptatt av konkurransevridning. For det kan knapt kalles noe annet når EUs konkurransemyndigheter for eksempel kastet sine øyne på en liten, norsk kommunes egenproduksjon i en svømmehall med treningsfasiliteter. Det måtte konkurranseutsettes. Her ser de, i mine øyne, splinten i andres øyne, men mangler evne – eller vilje – til å se gigantiske bjelker i egne.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Ukraina

Demagogi

I Klassekampen 26. februar forvaltar Bjørnar Moxnes, i sin kommentar til Marielle Leraand, den demagogiske uskikken som det rådande militær-journalistiske komplekset i årevis har praktisert, å stemple ein kvar som ikkje deler den vanlege «mainstream»-versjonen av Ukraina-krigen og bakgrunnen for den, som etterplaprarar av Putin. Det kan vere på sin plass å minne om følgjande: George Kennan, mannen bak den amerikanske oppdemmingsstrategien mot Sovjetunionen («containment»), uttalte i 1996 at den planlagde utvidinga av Nato ville vise seg å vere «fatal». Var han russisk agent? Statsvitaren (og realisten) John Mearsheimer har karakterisert Nato-vedtaket i 2008 om å invitere Ukraina til å bli medlem av Nato, som både idiotisk («foolish») og katastrofalt. Tok han feil? Angela Merkel, som saman med Nicolas Sarkozy opponerte mot denne «neocon»-inspirerte ideen på det nemnde møtet, uttalte i 2009 at eit slikt vedtak ville innebere «ei krigserklæring mot Russland». Var ho (og Sarkozy) styrt frå Moskva? Kåre Willoch, som peikte på at også Russland har sine legitime sikkerheitsinteresser og at Nato-utvidinga av russarane ville bli oppfatta som fiendtleg, berre eit ekko av stemma frå Kreml? Like eins var Michael Garbatsjov fortvilt over Nato-ekspansjonen. Var han ingenting anna enn Putins puddel? I og med forsvarsminister Hegseths erklæring (13.

Strømpolitikk

Jeg håper Naper taper

SVs sentralstyremedlem Ådne Naper gjør Rødt til skyteskive i et debattinnlegg som antakelig handler like mye om interne stridigheter i SV, til dels med uredelige argumenter. Det er ikke riktig at vi tror at all kraft koster 12 øre kilowattimen (12,89 for å være mer nøyaktig). Men Rødt har referert til dette tallet som jo er konsesjonskraftprisen, altså snittet av hva det koster å produsere kraft på et representativt utvalg vannkraftverk. I vår maksprisplan godtar Rødt et påslag på denne prisen, ikke minst fordi vi vet at det er variasjon i kostprisen mellom kraftverkene. Taket vi har satt i vår maksprisplan er derfor 35 øre kilowattimen for 2025. Det er likevel riktig at Rødts inngripen vil gjøre det mindre lønnsomt å bygge ut vindkraft. Dette anser jeg som en miljøseier. Forskning viser at over 90 prosent av vindkraftutbyggingen i Norge har vært i konflikt med viktige naturverdier.

Sikkerhetspolitikk

1930-tallet om igjen

Det er noen som aldri lærer av verdenshistorien, og det er politikere. Det er skremmende å se på at i Europas og verdens skjebnetid i 2025, så drar den ene vestlige lederen etter den andre på spissrotgang til bøllen Trump i USA. De tror de skal få en «gyldig» avtale for seg og sitt land, undertegnet av en Trump som er 100 prosent upålitelig. Slik underdanighet som nå utvises fra Europas ledere, er akkurat det Trump vil ha – samtidig som han forakter slik svakhet. Dette er 1930-tallet på nytt igjen, men Hitler er byttet ut med tidenes farligste amerikanske president. Du kan ikke møte bøller med en grenseløs politisk naivitet, underdanighet, og høyst sannsynlig bli en sjakkbrikke som enkelt kan ofres av Trump når han inngår «deals» med diktatoren Putin. Trump gjør sitt beste for å rasere verdensordenen, i troen på at USA og Russland skal styre og forsyne seg av verdenskartet som de måtte ønske. Ingen bør bli overrasket om Trump sender amerikanske soldater til Panama og Grønland og erklærer to nye amerikanske stater.