Dagboka

Krig?

Jo Røed Skårderud

Videoen av fredagens møte mellom den amerikanske og den ukrainske presidenten gjør én ting veldig klart – Trump er ikke en mann vi kan stole på. Sikkerhetsgarantien stortingsflertallet har bygd forsvarsevnen rundt, er ikke verdt en dritt. Skyggevisepresident Elon Musk kjører en kampanje for å trekke USA ut av både Nato og FN. Det høres sinnssykt ut, men hvem vet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Dagboka

Stå opp

Mens jeg står opp for å spise frokost og gå på jobb, står norske politikere opp for alt mellom himmel og jord. Da det ble brudd i regjeringen, var det viktig for Ap å si at de «står opp for EØS-avtalen», og alle er enige om at vi må «stå opp for Ukraina». Jeg vil denne anglisismen til livs. Et kjapt søk hos de største nettavisene, viser at norske politikere og aviskommentatorer den siste tida har stått opp for, eller ment at andre skal stå opp for, blant annet: likeverd, norske interesser, Europa, frihandel, sykelønnsordningen, demokratiske verdier, folkeretten, palestinerne, trygge lokalsamfunn, norsk industri, psykisk helse, og transpersoner. Hvorfor kan vi ikke bare bruke de langt mer presise «forsvare» eller «kjempe for»? Da Norges nye utviklingsminister, Åsmund Aukrust, ble intervjuet av Morgenbladet 7. februar, understreket han at han vil stå opp for både internasjonalt samarbeid og Ukraina, nærmest før intervjuet var i gang. Forsida på samme avis var forrige uke fylt opp av sitatet: «Om vi ikke står opp for verdiene våre nå, er vi ikke noe annet enn en liten lort». Noen vil sikkert anklage meg for snobberi her.

Jonas Henmo

Heim

Etter 25 år må Karl Anders Rostrup ut av leilegheita si på Nordnes i Bergen. Han og resten av leigetakarane blir kasta ut. Bygget skal fyrst renoverast, deretter vil den nye eigaren opna hotell der rundt 40 personar i dag har heimane sine, ifølge Bergensavisen (BA). Mange av leigetakarane har budd store delar av livet i blokka i Strandgaten 223 og fortvilar over å bli kasta på dør som følge av hotellplanar. Eit av dei store skilja i Norge går mellom dei som eig og dei som ikkje eig eigen bustad. Situasjonen i Strandgaten 223 illustrerer godt kor sårbart tilværet som leigetakar kan vera: Ein dag ligg eit brev i posten med ein utflyttingsdato. Også huseigarar kan måtta flytta mot si vilje. Ei anna sak i Bergen er illustrerande: Kommunen vil bygga ny sykkelveg over ei strekning der det står hus.

Anne Kari Hinna

EDB-svik(t)

Tirsdag beskrev Stavanger Aftenblad en grov personvernblemme fra Stavanger universitetssykehus (SUS). En gruppe pasienter som tidligere hadde vært tvangsinnlagte ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, ble via et digitalt brev invitert til å delta i et forskningsprosjekt. Nederst i brevet lå en liste over navn på 29 andre pasienter som også hadde vært tvangsinnlagte. SUS beklaget feilen og meldte den umiddelbart til Datatilsynet. At pasienter blir kontaktet med ønske om å delta i forskningsprosjekt på bakgrunn av pasienthistorikk, er for så vidt ikke oppsiktsvekkende. Norge har over 50 medisinske kvalitetsregistre, noe som er en gullgruve for både kvalitetsforbedrende arbeid og for forskning. Ikke sjelden får personvernmyndighetene høre at Norges personvernfiksering er et hinder for å gi god helsehjelp og for medisinsk innovasjon. Hendelsen fra SUS illustrerer imidlertid et kritisk punkt: At iveren etter økt kvalitet og medisinske framskritt kan gå bekostning av personvernet, dersom internkontrollen svikter. Stålkontroll på personvern og informasjonssikkerhet er avgjørende for folks tillit til helse- og forskningssektoren.

Pernille Ekornrud Grøndal