DebattUtenrikspolitikk

Lytt til Kai Eide

Birgit Brock-Utne (Prof.dr.)

På mandag 24. februar hadde Klassekampen et uhyre interessant intervju med den tidigere diplomaten Kai Eide. Hans kloke ord er det stor grunn for vår politiske ledelse å ta til seg. Han fikk spørsmål om hvordan han vurderer trusselen Russland utgjør mot resten av Europa. Han svarte at han er helt uenig med dem som i dag presenterer en masse alarmistiske forestillinger om hva vi kan stå overfor av trusler fra Russland. Disse forestillingene deler han overhodet ikke. Denne type scenarioer skaper en underliggende engstelse, sier han. «Etter hvert må vi komme i dialog med Russland, også i Europa. Vi har mye snakke om. Det er mye å ta igjen [ …] Vi må komme tilbake til dialogens tid. Jeg vet det er vanskelig, men det er farlig å ikke gjøre det».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Forsvar

Flytt ubåthav­nene

Norge har i dag to ubåthavner for atomdrevne ubåter (med eller uten atomvåpen), Haakonsvern ved Bergen og Grøtsund i Tromsø. Omtrent 7 prosent av Norges befolkning bor i disse to byene. To grunner til denne plasseringen er enkel logistikk i forhold til forsyninger og at byene er attraktive områder for rekreasjon. For Tromsø sin del er byens nordlige beliggenhet i forhold til Russlands Kolabase også en fordel. Ulempen med å plassere atomubåthavner i nærheten av tettbygde strøk er dels faren for radioaktivt avfall ved skadet reaktor, men mest risikoen knyttet til at slike havner vil være attraktive bombemål for Russland i en militær konflikt med Vesten. Det rustes opp både i Russland og i Vesten, med utplassering av supersoniske missiler i Russland mot mål i Europa, og tilsvarende utplassering av missiler i Europa rettet mot Russland. Den store forskjellen fra tidligere er den vanvittig store hastigheten disse missilene oppnår (mer enn 10 ganger lydhastigheten), hvilket gjør at tiden en part har for å svare på et angrep er minimal.

Alf Harbitz
Politi

Visi­ta­sjons­soner – valgflesk uten faglig grunnlag?

For snart to uker siden vedtok Stortinget «lovendringsforslag for å sikre innføring av visitasjonssoner for våpenkontroll». Komiteens innstilling ble vedtatt med et knapt flertall. Politikk for å bekjempe kriminalitet er viktig, men dette må skje på faglig grunnlag, og uten at rettssikkerheten for enkelte grupper kastes ut med badevannet. Den offentlige samtalen om visitasjonssoner gir inntrykk av at etnisk profilering fra politiet ikke allerede forekommer. Det er feil. I debatten om visitasjonssoner har både jurister og deler av politiet selv gitt uttrykk for at dette ikke er verktøyene politiet i Norge trenger i møte med kriminelle miljøer. Debatten på Stortinget la vekt på «politiets verktøykasse» og behovet for å utvide denne.

Philip Rynning Coker
Teknologi

Det nye oppmerksomhets­tyranniet

Blant de mest bemerkelsesverdige trekkene ved den nye Trump-administrasjonen er de nære båndene til Silicon Valley og tek-milliardærer som Elon Musk og Mark Zuckerberg, Google-sjef Sundar Pichai, Amazons Jeff Bezos og en rekke andre. Silicon Valleys vending mot Trump bør bekymre oss av flere grunner enn at velstand og makt har funnet sammen. Penger har lenge spilt en uforholdsmessig stor rolle i amerikansk politikk; milliardærer har alltid hatt langt mer innflytelse enn folk flest. Men tek-milliardærene som nå allierer seg med republikanerne, kontrollerer mer enn bare penger. De kontrollerer også teknologiene vi bruker for å lære om verden rundt oss og komme i kontakt med andre mennesker. Sosiale medier, Amazon, Google: De fleste er avhengige av disse plattformene hver dag. De som kontrollerer disse, avgjør hvilke stemmer, personer, produkter og hvilken informasjon som når oss – hva vi ser på, og hva som forblir skjult for oss. At de mer eller mindre har sverget troskap til Trump og hans bevegelse, bør vekke sterk bekymring.

Sebastian Watzl og Zsolt Kapelner