DebattOmsorg på anbud

Hva er et liv uten et hjem?

Marit Nybø (Tidligere utvikler og virksomhetsleder Bybo, nå avdelingsleder i Kirkens Bymisjon)Camilla Fjeld (Tidligere utvikler og inntaksleder i Bybo, nå nestleder i Tyrili)

Tenk deg at du endelig, etter mange år med mange opphold på ulike institusjoner og flere utkastelser fra kommunale boliger, begynner å slå deg til ro i en leilighet. Du har fått din egen varige leiekontrakt og begynner å bli trygg på de ansatte. På gode dager kan du kjenne litt på følelsen av privatliv, hjem og trygghet. Hverdagene blir litt roligere, livet litt mer stabilt, overdosene litt sjeldnere og angsten litt mindre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Oljefondet

Etikkrådet stanset ikke våpensalg

Jeg er enig med Cecilie Hellestveit i Klassekampen fredag 14. august i at å sette Etikkrådets arbeid på pause var et stort steg i feil retning. Men hun sier videre at «Det er vanskelig å finne et mer kalibrert og funksjonelt system enn det vi hadde», og at «Hvis man er opptatt av at Oljefondet ikke skal tjene penger på krigsforbrytelser, folkemord eller barneprostitusjon, er det dramatisk å ikke ha en uttrekksmekanisme.» Jeg er enig i at det trengs en uttrekksmekanisme, men ellers er dette en forherligelse som snur virkeligheten på hodet. Norges Bank har i fondets historie ekskludert totalt tre våpenselskaper med henvisning til §4c. Et kinesisk og et indisk selskap som har solgt til Myanmar, og et kinesisk som har solgt til Russland. Ingen selskaper er ekskludert for våpensalg til Israel under det pågående folkemordet i Gaza. §4c, Kriterier for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper i Retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU, sier at salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene, kan være grunnlag for utelukkelse. Dette har vært en sovende paragraf. Etikkrådet har altså, med tre unntak, ikke funnet grunnlag for å anvende denne paragrafen.

Kjell Stephansen
Teknologi

Upresist, Myrseth

Takk til næringsminister Cecilie Myrseth for at hun går i dialog med kritiske perspektiver på den USA-leda AI-alliansen Pax Silica og Norges tilslutning. Innlegget i Klassekampen 5. august gjentar på en fortreffelig måte de vanlige talepunktene om hvorfor alliansen er til det beste for oss alle, og mye av dette kan sikkert være gyldige argumenter, men dessverre glemmer statsråden å svare på de spørsmålene til Norges regjering som faktisk ble stilt i den kommentarartikkelen hun mener å svare på. Jeg gjentar dem her, og håper at noen i regjeringa kan avklare Norges syn. 1) USA beskriver Pax Silica som en allianse for land som deler «våre verdier», samtidig som USA truer Nato-staters suverenitet og ledes av en autokrat som ikke anerkjenner lovlige valgutfall. Er det utenriksministeres oppfatning at Norge deler «verdier» med regimene i Pax Silica-stater som USA, Kasakhstan, Emiratene og Israel? 2) Hvis USA krever at Norges myndigheter eller andre virksomheter ikke bruker tek-løsninger fra land amerikanske selskaper står i konkurranse med, kommer Norge til å føye seg? Hva spørsmål 2) angår, er det vel kjent at Pax Silica-erklæringen ikke inneholder noe slikt krav og at en slik ordlyd ville være politisk umulig å signere på. Her slår Myrseths innlegg inn åpne dører.

Magnus Marsdal
Sykefravær

Ta grep selv, Vestre!

I sin iver etter å redusere det han mener er et urovekkende høyt sykefravær, rettet helseminister Jan Christian Vestre først pekefingeren mot de syke. Det var blitt for lett å velge å sykemelde seg. Så var det legene sin tur: De er for slepphendte med å skrive ut sykemeldinger. Derfor får de nå mindre penger hvis de skriver ut 100 prosent sykemelding fremfor gradert. Mandag haddeturen kommet til venstresiden. Nå er det fraværet av Rødt og SV i debatten som gjør at høyre vinner frem i sykelønnsdebatten, og Vestre ber dem ta grep. At høyresiden gikk på et gigantisk nederlag da NHO prøvde å la være å frede sykelønnsordningen for få år siden, er tydeligvis glemt. Nå er det på tide at Vestre retter pekefingeren mot arbeidsgivere.

Astrid Hauge Rambøl