Kronikk

Tida er moden for eit nordisk forbund

Der står Norden no – underlagt amerikansk militær okkupasjon og EUs økonomiske diktat. Løysinga ligg ope i dagen.

NORDISK SAMLING: Historia har vist at dei nordiske landa gong på gong har freista å sameine seg, og det er den einaste farbare vegen på lang sikt, skriv forfattaren. Her dei nordiske statsministrane på Skeppsholmen i Stockholm i mai i fjor. Foto: Pontus Lundahl, NTB / TTNORDISK SAMLING: Historia har vist at dei nordiske landa gong på gong har freista å sameine seg, og det er den einaste farbare vegen på lang sikt, skriv forfattaren. Her dei nordiske statsministrane på Skeppsholmen i Stockholm i mai i fjor. Foto: Pontus Lundahl, NTB / TT

Det er tilløp til panikk blant dei nordiske og europeiske leiarane no som Den store Far i Washington meiner at dei bør klare seg sjølve. Dei er blitt så vande til å lyde og tilbe herren sin, dei har kriga for amerikanske interesser out-of-area, dei har viljug vore med på å sanksjonere, til eigen skade, og bjeffe på den store, stygge bjørnen i aust da det passa herren, berre for å sjå at meisteren fekk andre planar og etterlèt dei aleine med den sinte bamsen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Nå som valgkampen er ferdig, er én ting klart: Poli­tikkens elitesjikt synes uberørt av folkemord.

Når Arbei­der­par­tiet går inn for å styre alene, blir venstre­si­das oppgave å minne dem på at de ikke har flertall.

Dannelse er ikke et luksus­fe­nomen forbeholdt fredelige tider, men et spørsmål om nasjonal sikkerhet.