Leder

En edgelord i Det hvite hus

De nye herrene i Det hvite hus er tungt inspirert av høyreorientert internettkultur. Den siste KI-genererte ­videoen publisert på den offisielle Instagram-kontoen til Donald Trump viser at det ikke lenger fins noe nedre grense for hvor grotesk humor presidenten nedlater seg til. Videoen viser et utbombet Gaza, hvor barn leter etter mat i ruinene. Men gjennom en tunnel ankommer de «Trump Gaza», en grell visualisering av det Middelhavets riviera Trump fablet om i møtet med Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Her ligger yachtene langs hvite strender, hvor en solbrun Elon Musk danser med dollar regnende over seg. Trump og Netan­yahu skåler fra bassengkantens solstoler, mens det selges gullstatuetter av USAs president i suvenirbutikkene. En techno­låt proklamerer at «Donald is going to set you free».

«Silicon Valley har lenge omgitt seg med slike typer.»

Videoen viser hvordan USAs president blander reelle statspolitiske affærer med humor fra de mørkeste krokene av internett. Ytre høyres edgelords, altså personer som i nettforumer og på sosiale medier trekker enhver sak til det ekstreme for å tøye grensene for hva som er lov, har med andre ord inntatt verdens mektigste embete. Røverbaronene fra Silicon Valley har lenge omgitt seg med slike typer – nerdete bloggere med ekstreme ideologer. En av dem, Curtis Yarvin, har blitt debattert ganske heftig i Norge den siste uka, etter at Yarvin ble omtalt i NRKs «Trygdekontoret» som en sympatisør av Anders Behring Breivik. En spaltist i nettavisa Subjekt mener NRK farer med løgn. Striden står om en tekst Yarvin publiserte dagen etter Utøya-terroren, hvor han begir seg ut i en lang utlegning om hvorvidt Breiviks drapsraid var hensiktsmessig ut fra de tos felles formål – utrenskning av venstreorienterte og maktovertakelse for ytre høyre.

Slike Fjordmann-aktige typer omgir Trumps nærmeste seg med. Det er så mørkt som det kan bli, og internett­humoren som følger med, kan ikke karakteriseres som annet enn inhuman og avskyelig. Nå har den tatt bolig i Det hvite hus, og vi kan ikke gjøre annet enn å si med August Strindberg: «Det är synd om människorna.»

Leder

Freds­av­tale nærmer seg

Frankrikes Emmanuel Macron hadde mandag samtaler med Donald Trump i Washington, og i morgen kommer Storbritannias Keir Starmer. Om kort tid dukker også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj opp i Washington for å underskrive en avtale om mineraler og sjeldne jordarter. Samtidig har Trump løpende samtaler og avklaringer med Vladimir Putin. Nå skjer mye raskt, og en avtale kan være rett rundt hjørnet. Uansett hva vi ellers måtte mene om Trump, er det viktig å få en slutt på den ødeleggende krigen, forutsatt at Ukraina får en sikkerhetsgaranti og sikres suverenitet. Som Matthew Blackburn og Fabian Heffermehl skrev i Klassekampen i forrige uke, er ikke varig fred i Europa mulig uten russisk medvirkning. Fortsatt krig kunne hatt noe for seg hvis det var mulig å se for seg at Ukraina skulle vinne krigen og gjenerobre tapt territorium.

Politiske jordskjelv

At fattige historisk har sluttet opp om venstresida og rike om høyresida, er vel kjent. Fattige i distriktene stemmer likevel ikke alltid sammenfallende med fattige i byene, viser den nyeste boka til økonomene Thomas Piketty og Julia Cagé, som undersøker 233 års fransk stemmegivning. Over hele Europa ser vi nå at distriktsbefolkning med lav inntekt og kort utdanning slutter opp om populistiske høyrepartier, snarere enn å gjøre felles sak med byfolk med lik størrelse på lommeboka. I Norge har konfliktlinja vært kjent gjennom begrepene sentrum og periferi, som samfunnsforskeren Stein Rokkan i sin tid introduserte. Søndagens valg i Tyskland faller inn i det samme mønsteret de franske økonomene beskriver. Alternativ for Tyskland (AFD) gjør et knallsterkt valg med 20,8 prosent av stemmene. De har sterkest oppslutning i tidligere Øst-Tyskland, hvor partiet i enkelte kretser får mer enn 40 prosent av stemmene.

Makta rår

I dag er det tre år siden Russlands president Vladimir Putin satte i gang fullskalainvasjonen av Ukraina. Det Putin antakelig så for seg som en rask militær seier, ble ikke det. Ukrainerne kjempet imot og gjenerobret i løpet av 2022 noen av områdene russiske styrker hadde tatt kontroll over. De menneskelige omkostningene av krigen har vært enorme. Ingen av partene oppgir dødstall, men ifølge uavhengige anslag fra ulike kilder er flere hundre tusen mennesker drept. Flere millioner ukrainere har flyktet ut av landet. Invasjonen av Ukraina ble fordømt av nesten alle land i verden, inkludert USA, med henvisning til folkerettens bestemmelser om staters suverenitet og territorielle integritet.