Det var trist å lese om Statsnetts nye konsesjon for å underlegge store naturområder i Finnmark voldsomme master og luftstrekk av kraftledninger. En snuoperasjon trengs.
Jeg måtte oppholde meg i Porsanger og få samiske venner før jeg for alvor forsto hvor lite ILO-fastsatte menneskerettigheter betyr for den norske stat. «Konsultasjon» er en overflatisk plikt, men endog den brytes. Statens apparat og politikere bør våkne opp og ivareta sine urfolksforpliktelser på en anstendig måte. Det ser fortsatt ut som om en ren karttilnærming i slike saker, regjerer, men bør nå høre fortiden til.
Om regjeringen vil oppdatere Norge til dagens utfordringer, bør den i det minste bestemme at jord- og sjøkabler heretter skal være det fortrukne alternativ når nye kraftlinjer vil berøre verdifulle landskaper, som Norge fortsatt har mange av. Da kan mange pågående konflikter dempes i hele landet og bli en grønn investering som vil betale seg langs mange verdiakser. La oljefondet ta ekstraregningen for denne engangs snuoperasjonen – inntil «kostnadene blir lavere», som det heter.
Dette betyr selvsagt å skrote dogmet i Stortingsmelding 14 (2011–2012) om det motsatte prinsipp. En slik omsnuing og oppdatering av de tekniske normene kan trolig også ha sikkerhetsmessige fordeler i disse urolige tider.
