Olav Sanness Vika har delt denne artikkelen med deg.

Olav har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattAktiv dødshjelp

Gå i bresjen for å utrede assistert livsav­slutning, SV

Debatten om assistert livsavslutning har pågått i flere tiår. Nå står Norge ved et veiskille. Teknologiske fremskritt har gitt oss bedre medisinsk behandling, men reiser også spørsmål om når livet skal avsluttes. Til tross for flere forsøk på regulering, har vi ikke hatt noen grundig utredning av assistert livsavslutning. Nå er det på høy tid å gjennomføre en slik.

Et sterkt argument for utredning er respekten for individets autonomi. Pasienter kan velge å avslutte livet ved å nekte livsforlengende behandling, men for de som lider av uhelbredelig sykdom og ønsker en kontrollert og fredelig død, er dagens regelverk utilstrekkelig. Dette kan være frustrerende for dem som ønsker å bestemme over egen skjebne. I flere land er assistert livsavslutning tillatt. En utredning gir et bedre grunnlag for å balansere hensynet til livets ukrenkelighet og individets rett til å velge sin egen skjebne.

Helsepersonell kan ha ulike oppfatninger om hva som er etisk riktig. En utredning vil kartlegge hvordan profesjoner ser på saken og utvikle retningslinjer som setter pasientens interesser først. Utredningen bør også gjennomgå erfaringer fra andre land og vurdere rettssikkerhet, sykdommer som kvalifiserer for assistanse og sosiale konsekvenser.

Erfaringer fra land som har legalisert assistert livsavslutning viser at mange som velger denne løsningen opplever større kontroll over egen livssituasjon. Strenge regelverk beskytter både pasienter og helsepersonell. En norsk utredning bør vurdere disse erfaringene for å utvikle en ordning som ivaretar nødvendige hensyn, og fokusere på pasientenes sikkerhet og rettigheter.

Selv om en utredning ikke nødvendigvis leder til legalisering, vil den bidra til en moden offentlig samtale om et tema som er emosjonelt og etisk ladet. Samfunnet har et ansvar for å gi alle mennesker en verdig behandling gjennom hele livet, også i livets sluttfase. Hvis vi skal diskutere når og hvordan et liv bør avsluttes, må vi gjøre det på en måte som respekterer individets rettigheter og samfunnets etiske rammer.

Assistert livsavslutning er et komplekst tema, som fortjener en grundig utredning før beslutninger tas: det gir oss et bedre rammeverk for å sikre at de som lider uutholdelig får den respekt og verdighet de fortjener. SV, som et solidarisk og humanistisk parti, bør gå i bresjen for en slik utredning.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Bistand

Feil grunnlag for kutt i global utdanning

I sommer kunngjorde Ap-regjeringen i Klassekampen at den kutter støtten til verdens største globale utdanningsfond (GPE). Utviklingsminister Åsmund Aukrust begrunnet beslutningen med at to tredeler av midlene går til mellominntektsland, og at pengene heller bør kanaliseres gjennom organisasjoner som Unicef eller Redd Barna. Begge argumentene bommer. For det første er det feil at to tredeler av støtten går til mellom­inntektsland. Over halvparten av GPEs finansiering går til lavinntektsland, de fattigste landene i verden. Over 70 prosent av barna som ble nådd gjennom GPE de siste fem årene lever i land preget av konflikt og sårbarhet. For det andre overser regjeringen GPEs styrke. Fondet styrker nasjonale utdanningssystemer gjennom samarbeid mellom myndigheter, lærere, elever og sivilsamfunn. Målet er at landene selv skal lede utviklingen. I juni i år annonserte 44 partnerland at de øker egne investeringer i utdanning med 238 milliarder dollar de neste fire årene. Men de fattigste og mest sårbare landene er mest avhengige av den internasjonale solidariteten som Norge nå melder seg ut av. Aukrust setter opp en falsk motsetning når han framstiller støtte til organisasjoner som Redd Barna som et alternativ til GPE.

Flykvoter

Flykvoter – en dårlig ide!

Maria Tøsse Pihlstrøm (11. august) har intensjoner og ambisjoner som jeg fullt ut deler, men jeg er ganske sikker på at det å innføre kvoter snarere vil øke Frps oppslutning. Det er vanskelig å lage kvotesystemer som ikke virker firkanta for de som flyr og ødelegger deres «frihet». De som ikke flyr selv vil ikke få med andre til å støtte ordningen, så da har et forslag om kvoter ingen sjanse til å bli vedtatt. En bedre idé er å legge en høy og stigende avgift på flybensin. Da vil de som «må» fly ta regninga og begynne å etterspørre et høyhastighetsnattog til Provence, Alicante og Aten. Hvis man deler ut avgiftsinntektene med en lik andel til alle, så vil de som ikke flyr få en ren netto inntektsøkning, en klimabonus.

Islam

Islam for dummies

Jeg reagerer sterkt på Unge Venstres utspill om å gjøre statsstøtte til et teologisk pressmiddel. Forslaget om å kutte statsstøtten til muslimske trossamfunn rammer nettopp de miljøene som faktisk forsøker å drive endring. Å tro at en verdensreligion blir mer progressiv av at noen truer med pengesekken, er politisk latskap og en avsporing. Det samme gjelder stortingspresident Masud Gharahkhanis uttalelse i Dagsavisen om at skeive muslimer bør kunne gifte seg i moskeen, som i Den norske kirke. Gharahkhanis ønske bygger på en grunnleggende feil antakelse: at moskeen er en kirke. Islam har nemlig ingen vigselsinstitusjon, presteskap, kirkelige hierarkier og ingen organer som kan vedta teologiske endringer. Imamer kan ha vigselsrett i Norge, men kun når trossamfunnet søker om det.