Olav Sanness Vika har delt denne artikkelen med deg.

Olav har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattAktiv dødshjelp

Gå i bresjen for å utrede assistert livsav­slutning, SV

Debatten om assistert livsavslutning har pågått i flere tiår. Nå står Norge ved et veiskille. Teknologiske fremskritt har gitt oss bedre medisinsk behandling, men reiser også spørsmål om når livet skal avsluttes. Til tross for flere forsøk på regulering, har vi ikke hatt noen grundig utredning av assistert livsavslutning. Nå er det på høy tid å gjennomføre en slik.

Et sterkt argument for utredning er respekten for individets autonomi. Pasienter kan velge å avslutte livet ved å nekte livsforlengende behandling, men for de som lider av uhelbredelig sykdom og ønsker en kontrollert og fredelig død, er dagens regelverk utilstrekkelig. Dette kan være frustrerende for dem som ønsker å bestemme over egen skjebne. I flere land er assistert livsavslutning tillatt. En utredning gir et bedre grunnlag for å balansere hensynet til livets ukrenkelighet og individets rett til å velge sin egen skjebne.

Helsepersonell kan ha ulike oppfatninger om hva som er etisk riktig. En utredning vil kartlegge hvordan profesjoner ser på saken og utvikle retningslinjer som setter pasientens interesser først. Utredningen bør også gjennomgå erfaringer fra andre land og vurdere rettssikkerhet, sykdommer som kvalifiserer for assistanse og sosiale konsekvenser.

Erfaringer fra land som har legalisert assistert livsavslutning viser at mange som velger denne løsningen opplever større kontroll over egen livssituasjon. Strenge regelverk beskytter både pasienter og helsepersonell. En norsk utredning bør vurdere disse erfaringene for å utvikle en ordning som ivaretar nødvendige hensyn, og fokusere på pasientenes sikkerhet og rettigheter.

Selv om en utredning ikke nødvendigvis leder til legalisering, vil den bidra til en moden offentlig samtale om et tema som er emosjonelt og etisk ladet. Samfunnet har et ansvar for å gi alle mennesker en verdig behandling gjennom hele livet, også i livets sluttfase. Hvis vi skal diskutere når og hvordan et liv bør avsluttes, må vi gjøre det på en måte som respekterer individets rettigheter og samfunnets etiske rammer.

Assistert livsavslutning er et komplekst tema, som fortjener en grundig utredning før beslutninger tas: det gir oss et bedre rammeverk for å sikre at de som lider uutholdelig får den respekt og verdighet de fortjener. SV, som et solidarisk og humanistisk parti, bør gå i bresjen for en slik utredning.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sykehus

Oppklaring om ny finan­sie­rings­modell

I forrige uke gjorde Stortinget et vedtak om ny finansieringsmodell av sykehusene. Forslaget fra Ap og H fikk flertall gjennom støtte fra SV og Rødt. Vedtaket skal «sikre at sykehusinvesteringer ikke skal gå på bekostning av driften av sykehusene» og at «nye sykehusbygg skal besluttes av Stortinget og helt eller delvis finansieres over statsbudsjettet». Vedtaket er en god målsetting. Samtidig er det så uklart at det gir rom for flere alternativer, jf. oppslaget med helseminister Vestre i Klassekampen 17.

Kulturskolen

Byrådets løftebrudd

Byrådet i Oslo har gjennom flere år vist at kultur ikke er en prioritert oppgave. Dette har blant annet blitt tydelig i behandlingen av Oslo Nye Teater, som har opplevd gjentatte kutt og manglende forutsigbarhet. Samtidig har byrådet lovet å skjerme barn og unge fra kulturkuttene. Men nå foreslår de å fjerne rundt 3800 gratisplasser i kulturskolen, noe som rammer nettopp barn og unge. Dette er å lese i Klassekampen 17. februar. Kulturskolen er ment å gi alle barn og unge reell tilgang til kulturtilbud, uavhengig av hvor de bor eller familiens økonomi.

Medier

La nu Mette-Marit være i fred!

Kronprinsesse Mette-Marit har en lungesykdom og vil måtte ha lungetransplantasjon. Psykisk belastning, medietraumer og stress påvirker prognosen i negativ favør. Hva er sjansen for at Oslomediene nå ved hardkjør (se trykket mot Mette-Marit og Marius) reduserer kronprinsessens livslengde? Mette-Marit har idiopatisk pulmonal fibrose med typisk fem års overlevelse etter lungetransplantasjon: 50 prosent. Psykisk belastning og stress øker mortalitetsrisikoen post-transplant med 65 prosent, reduserer median overlevelse fra fem til tre år. Sjansen for at mediehardkjøret reduserer hennes livslengde er dermed betydelig, estimert 40 prosent hvis det utløser klinisk distress. La nu Mette-Marit være i fred! Gud hjelpe den som dytter Norges kronprinsesse og fremtidige dronning i en tidlig grav. Det er karma du ikke vil ha.