Olav Sanness Vika har delt denne artikkelen med deg.

Olav har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattAktiv dødshjelp

Gå i bresjen for å utrede assistert livsav­slutning, SV

Debatten om assistert livsavslutning har pågått i flere tiår. Nå står Norge ved et veiskille. Teknologiske fremskritt har gitt oss bedre medisinsk behandling, men reiser også spørsmål om når livet skal avsluttes. Til tross for flere forsøk på regulering, har vi ikke hatt noen grundig utredning av assistert livsavslutning. Nå er det på høy tid å gjennomføre en slik.

Et sterkt argument for utredning er respekten for individets autonomi. Pasienter kan velge å avslutte livet ved å nekte livsforlengende behandling, men for de som lider av uhelbredelig sykdom og ønsker en kontrollert og fredelig død, er dagens regelverk utilstrekkelig. Dette kan være frustrerende for dem som ønsker å bestemme over egen skjebne. I flere land er assistert livsavslutning tillatt. En utredning gir et bedre grunnlag for å balansere hensynet til livets ukrenkelighet og individets rett til å velge sin egen skjebne.

Helsepersonell kan ha ulike oppfatninger om hva som er etisk riktig. En utredning vil kartlegge hvordan profesjoner ser på saken og utvikle retningslinjer som setter pasientens interesser først. Utredningen bør også gjennomgå erfaringer fra andre land og vurdere rettssikkerhet, sykdommer som kvalifiserer for assistanse og sosiale konsekvenser.

Erfaringer fra land som har legalisert assistert livsavslutning viser at mange som velger denne løsningen opplever større kontroll over egen livssituasjon. Strenge regelverk beskytter både pasienter og helsepersonell. En norsk utredning bør vurdere disse erfaringene for å utvikle en ordning som ivaretar nødvendige hensyn, og fokusere på pasientenes sikkerhet og rettigheter.

Selv om en utredning ikke nødvendigvis leder til legalisering, vil den bidra til en moden offentlig samtale om et tema som er emosjonelt og etisk ladet. Samfunnet har et ansvar for å gi alle mennesker en verdig behandling gjennom hele livet, også i livets sluttfase. Hvis vi skal diskutere når og hvordan et liv bør avsluttes, må vi gjøre det på en måte som respekterer individets rettigheter og samfunnets etiske rammer.

Assistert livsavslutning er et komplekst tema, som fortjener en grundig utredning før beslutninger tas: det gir oss et bedre rammeverk for å sikre at de som lider uutholdelig får den respekt og verdighet de fortjener. SV, som et solidarisk og humanistisk parti, bør gå i bresjen for en slik utredning.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rødt

Tar ikke Rødt vold på alvor?

Det er ekkelt å se så utrolig mange slå ring om Mímir Kristjánsson etter den type oppførsel han har vist hele Norge at han er i stand til. Han er folkevalgt på Stortinget, og en innbygger har håpet og trodd at Mimir vil gjøre en forskjell for de fattigste. Når folk opplever at forskjellen mellom normale folk og politikere vokser, vokser også desperasjonen, det er ikke rart Kristjánsson har fått spørsmål. At han har svart på det i fylla er heller ikke rart, men det kan ikke unnskyldes. Kristjánsson har ikke dritt seg ut, men truet en person med vold. Han har i sinne sendt gjentagende truende meldinger til et medlem av samfunnet, en som er langt unna både storting og makt. Trusler om vold oppfattes ulikt fra person til person, men mange av oss syns dette er skummelt, og det vekker traumer. Dette er det mange mennesker som minimerer når de hegner om han.

Økonomi

På feil klode

Det er underlig å oppleve at Norges Bank synes å tro at om de hever rentene så vil den globale oljeprisen synke slik at prisstigningen i Norge blir mindre. Banken og jeg har forskjellig opplevelse av hva som skjer når de hever rentene fordi prisene stiger. Da stiger prisene enda mer og banken må igjen heve rentene for å motvirke den prisstigningen de selv er årsak til. Jeg finner fornuft i kloke hoder som sier at ­økonomi ikke egentlig er noen ­vitenskap. Bare forskjellige sett av dogmer og teorier. Felles har de en kultur for å se ut som om de vet hva de snakker om, og at det de vil gjøre er helt nødvendig.

Statens kunstnarstipend

Nytt svar til Jordal

I svar på mitt debattinnlegg ber Ingerid Jordal meg offentleggjere grunngjevinga for stipendkomiteen si innstilling til Statens kunstnarstipend. Det kan høyrest rimeleg ut, men byggjer på ei misforståing av korleis ordninga fungerer. Billedkunstnernes stipendkomité vurderer søknadene fagleg og sjølvstendig, etter retningslinjer fastsett av staten, og sender innstillingar vidare til utvalet til Statens kunstnarstipend som formelt tildeler stipenda. Norske Billedkunstnere (NBK) er sekretariat og skal sørgje for at alle søknader blir behandla likt, slik at det er faglege vurderingar i komiteen som ligg til grunn for innstillingane – ikkje «kameraderi», slik Jordal hevda i sitt første innlegg. Jordals alvorlege og ugrunna påstandar er no reduserte til eit krav om innsyn. Men NBK har ikkje høve til å offentleggjere innstillinga. Ønskjer Jordal innsyn, må ho rette førespurnaden til Statens kunstnarstipend. Jordal skriv at ho har fryst medlemskapet sitt i NBK fordi ho ikkje kan «sponsa stipend til andre», og viser til eigne utgifter til straum, mat og SFO.